Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) er ifølge helsedirektoratet: "et informasjonssystem basert på individopplysninger om søkere og mottagere av kommunale sosial- og helsetjenester.”

tror man virkelig at å ytterligere diskriminere funksjonshemmende ved et slikt register er veien å gå!? det var visst noen i Tyskland på 30-tallet som hadde samme ide.
denne og lignende artikler illustrerer hva jeg mener og poenget mitt bedre enn jeg kan.

det er til å bli fysisk kvalm av!

Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

Filmanmeldelse: Tropa de Elite

En Knyttneve i Magen

Av Julius F. Wuttudal

Tropa de elite er en film som ikke legger 2 fingre imellom. Den er kontroversiell, hardbarka og på overflaten er en knallgod action film, men under overflaten er filmen også mer, den er en karakter studie og en karakter drevet film. Denne filmen er rå og brutal i sin fremstilling av BOPE (tropa de elite, elitetroppen) som filmen sentrer rundt. Denne filmen er blottet for hollywoodsk forherligelse av konflikt og egne styrker, og maner til debatt, en skikkelig Knyttneve i magen!

Produksjons år: 2007

Sjanger: Action\Drama

Regissør: Jose Padilha

Manus: Andre Batista (bok ”Elite da Tropa”, manus), Braulio Mantovani (manus), Jose Padilha (manus), Rodrigo Pimentel (Bok ”Elite da Tropa”, manus), Luiz Eduardo Soares (Bok ”Elite da Tropa”)

Med Bla: Wagner Moura, André Ramiro, Caio Junqueira, Milhem Cortaz, Fernanda Machado, Maria Ribeiro, Fábio Lago, Fernanda de Freitas, Paulo Vilela, Marcelo Valle, Marcello Escorel m.fl.

Varighet: 115 min

Tropa de Elite fortelles i stemmen til Kaptein Nascimento (Moura) han er leder av Alpha teamet av BOPE, brasils spesial politistyrke som går inn der vanlig politi sliter eller nekter å gå. Men jobben er utrolig stressende og kona hans er gravid, han må finne en erstatter, og det kjapt. To stk. utmerker seg: den impulsive Neto (Junqueria), og den analyserende Matias (Ramiro). Som Nascimento sier: ”jeg skulle gjerne hatt de begge, motet til den ene, og hjernen til den andre”.

Filmen har fått mye kritikk for å være rå og usminka i sitt uttrykk og for å ta BOPEs synspunkt på narkotika og fattigdom problematikken i Rio. Jeg synes personlig at denne streben for ”realisme” i filmen og vise alle karakterene og synspunkter på problematikken bare bidrar til å forme en særdeles sterk film på flere måter.

Denne filmen legger ikke to fingre imellom i sitt visuelle utrykk heller, BOPEs brutale synspunkter (ressurssterke studenter som røyker litt hasj eller kokain, får like mye forakt som hardbarka narkolangerne) og metoder (som inkl. tortur) får utbredt spillerom.

Videre kunne filmen utviklet seg til en selvforherligelse av BOPE og en regelrett usmakelig film (jeg skal ikke nevne div. amerikanske motstykker) men istedet viser filmen svakheter ved alle synspunktene (studentene, BOPE, politiet, langerne) og svakheter ved alle karakterene og en veldig realistisk (og ofte uventa) utvikling av de også.

Så for realistiske actionscener, ypperlige skuespillerprestasjoner voldelige (og ofte ubehagelige og provoserende) scener, så se denne filmen og form din egen mening. Dette blir det debatt av, En skikkelig knyttneve i magen!

Terningkast: 6

Poesi

her er et "dikt" jeg har jobbet med i det siste, ikke et ferdig verk, men hvilket verk er vel det?

Arb.tittel: Tenner og Kjøtt

Av Julius F. Wuttudal

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Klør i blekblå måneskinn

Eim av frykt og død

Mørket, min venn knuger

Gapende kjeft suger

Naken heim og hyl

Kaklende latter

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Ivrig sug på Galskapens patter

Blodstenkt gress vaier

Hvisker skjult tro

Lette føtter på vaklende bro

Drypper blod kaldt

Grepet av svette og tårer

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Håpets lys tennes av dårer

Brøl av desperasjon

Druknes i kakofoni

Sverd og øks som en symfoni

Blodet og latter spruter

Skrotten merkes av menneskets snillhet

Filmer som kan ses mange ganger uten å miste verdi

Jeg tenkte jeg skulle lage en liste, kanskje ikke den definitive lista, men min egen iallefall, over filmer som kan ses en masse ganger og ikke miste verdi. Dvs. være like underholdende hver gang.
dette er ikke nødvendigvis geniale, tankevekkende mesterverk men svært underholdende filmer.

her er noen som jeg kommer på i farta:

Hot Fuzz (2007)
Boondock Saints (1999)
Super Troopers (2001)
Return of the Killer Tomatoes (1988)
Conan The Barbarian (1982)
Shogun Assasin (1980)
Starship Troopers (1997)

kommer nok med fler etterhvert.