La Den Rette Komme Inn
En krypende genial atmosfære, godt skuespill, intelligent bruk av musikk og subtilitet. Dette er undertegnedes favoritt vampyrfilm noensinne.
Med bla: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl mfl.
Regi: Tomas Alfredson
Manus: John Ajvide Lindqvist
Produsert: 2008
Språk: Svensk
Kategori: Grøsser
Spilletid: 109 min.
Året er 1981. Snøen ligger tungt over Stockholm- forstaden Blackeberg. Oscar (Kåre Hedebrant) bryr seg lite om snøen, han tenker bare på skolen og Jonny og å bli ydmyket en gang til.
Men så skjer det noe, Oscar får nye naboer en merkelig og mystisk jente ved navn Eli (Lina Leandersson) og hennes far (Per Ragnar). Så begynner merkelige ting å skje og Oscar får vite at Eli ikke er noen jente.
Dette er en film som hadde passet perfekt inn i Eddi’s fra Bok til film artikkel serie, men æren faller på undertegnede prøve å anmelde denne filmen etter beste evne. Håpet er at det ikke blir en skuffelse.
Regissør Tomas Alfredson evner i La Den Rette Komme Inn ved god hjelp av forfatter og manusforfatter John Ajvide Lindquist å lage en rimelig unik film som kritikere og andre har kalt en ”romantisk skrekkfilm”.
Ved å bruke forfatteren av boka som manusforfatter får man en film som er tro mot den geniale og halvsprøe boka som denne filmen er basert på.
Uttrykket blir naturligvis annerledes og filmen har mistet noen nyanser i forhold til boka uten at det gjør filmen noe mindre sterkere, det blir bare en like genial, om dog noe annerledes historie.
Videre så har filmen en god bruk av musikk (også da en kjennskap til billedbruk i forhold til stillhet) og har noe så uvanlig og genialt som subtilitet i en vampyrfilm og det gjør bare at vampyren står sterkere enn vanlig ikke minst pga. at denne vampyren er et barn, men på en helt annen måte enn Kirsten Dunsts rolle i Interview with a vampire, (selv om hennes rolle også er en veldig god rolle). Kåre Hedebrant og Lina Leandersson gjør en hjerneknaddende bra debut som Oscar og Eli.
Det meste i klaffer i La Den Rette Komme Inn, sjelden har undertegnende blitt så dratt inn i en film uten å finne småtteri som ødelegger stemning og atmosfære. Billedbruk, musikk, sminke, roller, dramaturgi ja som sagt bort i mot alt er knyttet med en kunstnerisk klo som får det hele til å sitte som en skintight latex bodysuit uten at du merker det. Liker ikke bruke ordet perfekt men denne filmen skraper borti det, i alle fall så er denne filmen det nærmeste undertegnede har kommet den perfekte vampyrfilm, kanskje nettopp fordi den ikke prøve å være en vampyrfilm.
Eneste som er en skuffelse på La Den Rette Komme Inn er den totale mangelen på bra ekstramateriale, man får bare et kommentarspor et bildegalleri og trailere.
Konklusjon, Vampyrfilm elskere burde se denne filmen for en særs annerledes vampyrfilm som er så merkelig på grunn av det faktum at filmen kunne ha funket særs bra uten å ha med vampyrelementet i likhet med boka. Men det er fordi filmen har med en vampyr og filmen blir noe helt spesielt.
Og er du ingen fan av vampyrfilmer så gi likevel denne filmen sjansen, du vil ikke bli skuffet.
