personlige theme songs

kom til å tenke på evt. personlige theme song, hvilke themes hadde passet til hvilke personer? hva med deg selv? hva med dine venner?
når det gjelder meg selv så har jeg et par i tankene: Freak Kitchen's "Regular Guy" eller Raga Rockers' "Noen å hate".

hva tror du?

tid, relativt, psykopatisk, eller latterlig?

hei
det er vel lenge siden, og jeg har vel ingen annen grunn til å legge inn et innlegg, dette innlegget, enn at det har gått tid, og det faktum at hvis jeg ikke jeg gjør det nå, kanskje jeg slutter med hele denne dritten istedet.
"hva er det som er så spesielt med i dag", hører jeg at du kanskje spør deg sjøl, og det er jo et legitimt spørsmål. så hva er det som er så spesielt med i dag, er det at det er søndag, at det er noe magisk med den siste dagen i November, eller en gigantisk skjærsild i timene mellom November og Desember? vet du hva svaret er?
ikke en dritt.
ikke kloakkdritt ikke flytoalettdritt, ikke dritt-som-setter-seg-fast-under-skoen-din-på-toalett-papir-"skottlands verste toalett"-som-statist-i-"Trainspotting" dritt.

egentlig skriver jeg bare fordi jeg har lyst og fordi at det er en stund siden, og kanskje fordi at dagen i dag har inneholdt begge ekstremene på skalaen av kvalitet.
leste ferdig boka "la den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist og Steven Soderbergs "Oceans Twelve" og en selv en idiot vet vel hvor de to tingene ligger på skalaen av kvalitet. nei vent, en idiot vil nok ikke vite det. vet jeg det?... vet du?

Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) er ifølge helsedirektoratet: "et informasjonssystem basert på individopplysninger om søkere og mottagere av kommunale sosial- og helsetjenester.”

tror man virkelig at å ytterligere diskriminere funksjonshemmende ved et slikt register er veien å gå!? det var visst noen i Tyskland på 30-tallet som hadde samme ide.
denne og lignende artikler illustrerer hva jeg mener og poenget mitt bedre enn jeg kan.

det er til å bli fysisk kvalm av!

Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

Filmanmeldelse: Tropa de Elite

En Knyttneve i Magen

Av Julius F. Wuttudal

Tropa de elite er en film som ikke legger 2 fingre imellom. Den er kontroversiell, hardbarka og på overflaten er en knallgod action film, men under overflaten er filmen også mer, den er en karakter studie og en karakter drevet film. Denne filmen er rå og brutal i sin fremstilling av BOPE (tropa de elite, elitetroppen) som filmen sentrer rundt. Denne filmen er blottet for hollywoodsk forherligelse av konflikt og egne styrker, og maner til debatt, en skikkelig Knyttneve i magen!

Produksjons år: 2007

Sjanger: Action\Drama

Regissør: Jose Padilha

Manus: Andre Batista (bok ”Elite da Tropa”, manus), Braulio Mantovani (manus), Jose Padilha (manus), Rodrigo Pimentel (Bok ”Elite da Tropa”, manus), Luiz Eduardo Soares (Bok ”Elite da Tropa”)

Med Bla: Wagner Moura, André Ramiro, Caio Junqueira, Milhem Cortaz, Fernanda Machado, Maria Ribeiro, Fábio Lago, Fernanda de Freitas, Paulo Vilela, Marcelo Valle, Marcello Escorel m.fl.

Varighet: 115 min

Tropa de Elite fortelles i stemmen til Kaptein Nascimento (Moura) han er leder av Alpha teamet av BOPE, brasils spesial politistyrke som går inn der vanlig politi sliter eller nekter å gå. Men jobben er utrolig stressende og kona hans er gravid, han må finne en erstatter, og det kjapt. To stk. utmerker seg: den impulsive Neto (Junqueria), og den analyserende Matias (Ramiro). Som Nascimento sier: ”jeg skulle gjerne hatt de begge, motet til den ene, og hjernen til den andre”.

Filmen har fått mye kritikk for å være rå og usminka i sitt uttrykk og for å ta BOPEs synspunkt på narkotika og fattigdom problematikken i Rio. Jeg synes personlig at denne streben for ”realisme” i filmen og vise alle karakterene og synspunkter på problematikken bare bidrar til å forme en særdeles sterk film på flere måter.

Denne filmen legger ikke to fingre imellom i sitt visuelle utrykk heller, BOPEs brutale synspunkter (ressurssterke studenter som røyker litt hasj eller kokain, får like mye forakt som hardbarka narkolangerne) og metoder (som inkl. tortur) får utbredt spillerom.

Videre kunne filmen utviklet seg til en selvforherligelse av BOPE og en regelrett usmakelig film (jeg skal ikke nevne div. amerikanske motstykker) men istedet viser filmen svakheter ved alle synspunktene (studentene, BOPE, politiet, langerne) og svakheter ved alle karakterene og en veldig realistisk (og ofte uventa) utvikling av de også.

Så for realistiske actionscener, ypperlige skuespillerprestasjoner voldelige (og ofte ubehagelige og provoserende) scener, så se denne filmen og form din egen mening. Dette blir det debatt av, En skikkelig knyttneve i magen!

Terningkast: 6

Poesi

her er et "dikt" jeg har jobbet med i det siste, ikke et ferdig verk, men hvilket verk er vel det?

Arb.tittel: Tenner og Kjøtt

Av Julius F. Wuttudal

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Klør i blekblå måneskinn

Eim av frykt og død

Mørket, min venn knuger

Gapende kjeft suger

Naken heim og hyl

Kaklende latter

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Ivrig sug på Galskapens patter

Blodstenkt gress vaier

Hvisker skjult tro

Lette føtter på vaklende bro

Drypper blod kaldt

Grepet av svette og tårer

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Tenner og Kjøtt!

Håpets lys tennes av dårer

Brøl av desperasjon

Druknes i kakofoni

Sverd og øks som en symfoni

Blodet og latter spruter

Skrotten merkes av menneskets snillhet

Filmer som kan ses mange ganger uten å miste verdi

Jeg tenkte jeg skulle lage en liste, kanskje ikke den definitive lista, men min egen iallefall, over filmer som kan ses en masse ganger og ikke miste verdi. Dvs. være like underholdende hver gang.
dette er ikke nødvendigvis geniale, tankevekkende mesterverk men svært underholdende filmer.

her er noen som jeg kommer på i farta:

Hot Fuzz (2007)
Boondock Saints (1999)
Super Troopers (2001)
Return of the Killer Tomatoes (1988)
Conan The Barbarian (1982)
Shogun Assasin (1980)
Starship Troopers (1997)

kommer nok med fler etterhvert.

Filmanmeldelse: 300

Homoerotisk Mesterverk

Av Julius F. Wuttudal

Innolja steriodemenn med maskara, 110 min. med selvmasturberende cheesy frihetspjatt av dialoger. Hylende irriterende soundtrack, så overdreven bruk av saktefilm at du har lyst til å dø. Selvhøytidelig, pompøst, hulemann-homoerotisk mesterverk. Denne må bare ses av ALLE, den er så fantastisk dårlig.

Produksjonsår: 2006

Sjanger: Action

Regissør: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder (manus), Kurt Johnstad (manus), Michael Gordon (manus), Frank Miller

(Graphic Novel), Lynn Varley (Graphic Novel)

Med Bla: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham mfl.

Varighet: 117 min

Basert på slaget ved Thermopylae i 480 f.kr. der 300 spartanere (og en masse allierte og slaver, men dette kommer ikke fram av filmen) slåss mot en gigantisk persisk overmakt Og Frank Millers Graphic Novel.

Tja hva kan jeg si om denne filmen? Det gode: den er visuell ganske bra, Sikkert pga. Frank Millers Graphic Novel. Sånn. Det var alt jeg kan si positivt. Nå over til det negative.

Dialogen? Så cheesy og platt at jeg få vondt i sjelen, chakraene, og lilletåa. Og så full av historiske feil og moderne frihetsrunking.

Plott? Ikkeeksisterende, hullete som en sil, og til tider paradoksal og selvmotsigende.

Karakterer? Endimensjonale homoerotiske pansernasjonalister, uten noen form for utvikling, dette inkl. den ene sentralen kvinnelige rollen dronning Gorgo. Videre null forklaring på konflikten med de onde, jeg fristes til å bruke Bill baileys utrykk: ”the unspesified evil ones” som dette tilfellet er Perserne. De er til og med dehumanisert.

Visuelt utrykk? Innolja Steroidemenn med maskara som danser rundt i lendeklede og like gjerne kunne ha sunget Rammsteins ”Mann Gegen Mann” 24\7. Saktefilmseffekter som brukes til absolutt alt! Trene litt? Saktefilm, slåss litt? saktefilm Ha sex? Saktefilm (du skjønner nok hvor dette bærer) videre må det nevnes at filmen har flittig bruk av fortellerstemme. Jeg som elsker Sin City kan elske fortellerstemmer som jeg gjorde der, men i denne filmen så rett og slett ødelegger alle scener det brukes, det er som en pisk laget av glass biter som selvhøytidelig og suggererende pisker deg over hele kroppen og forventer og at du skal like det.

Soundtrack? Som en franksteinsk miks av irriterende gnålende nu-metall og pompøs hakkete deler av Ringenes herre og Gladiator, tilsynelatende splæsja utover filmen som en ape som lager ”kunst”. igjen så kunne man like gjerne ha slengt på Rammsteins "Mann Gegen Mann" eller en potpurri av Manowar som enkelte har gjort på youtube som fantribute, og det gjør seg bedre.

Videre så fremstilles Spartanerne som et demokratisk (noe de mest sannsynlig ikke var) frihetselskende (de holdt slaver) som står i mot tyranniet. Videre så forklares ikke noe det historiske grunnlaget for slaget, men det er vel for mye å be om på en slik overmåtelig megasuperultragiga pølsefest.

Denne filmen må ses av ALLE, den er så fantastisk dårlig, et Homoerotisk mesterverk.

Terningkast: 1

tilbake til gamle synder

HEEEERREEESSS JULIUS! *psykotisk smil*

Vel da hadde jeg endelig fått nett oppe i ny leilighet. merkelig hvor mye ikke savna nettet, og hvor bemerkelsesverdig og snålt det har vært å få det tilbake ikke noe mye pomp og prakt, ikkenoe hey folk vi har savna deg strøm på msn ingenting. bevis bare en ting: man greier seg fint uten nett.
Det fikk meg til å tenke hva anna jeg kunne ha greid meg uten? TV? alle bøkene og filmene jeg har som jeg egentlig ikke trenger? for å quote en god film: tyler durden i Fight Club: "they've got us working jobs we hate, to earn money to buy shit we don't need" det er nok mye sannhet i det.
men hvor langt skal man dra det? skal man gi bort alt hva man eier? bo i et forfallent hus og puste inn gift daglig som i Fightclub? jeg har ofte ønska det, eller kanskje flytte inn i et kloster eller noe annet jeg-vil-gjøre-noe-med-livet-mitt-men likevel-anderledes-men-trendy greie.
alt har jo blitt fetishisert er du interessert i noe, er det en fetish, tilogmed trening, helsekost, røyking, vin og whisky, har blitt en fetish. det samme med en åndelig søken. Man hører jo om kjendiser som har egne kulter og guruer. Ikke engang ditt indre får være fri fra å være et uttrykk, eller en "statement" faen i helvete folk får ikke røyke, drikke, tilbe Gud eller Ånden I skopusseboksen i fred! dritten har slutta skvulpe rundt i kloakken og kommet inn hue på folk, inne i Eteren. kom igjen folkens la oss holde oss flytende på ekstremtelva av Livsstil.

Kortprosa

Hadde en oppgave På skrivelinja der vi skulle mekke tekst utifra random ord på tavla dette var resultatet:

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Hul huleinngang i kraniet mitt der den sleske blodsugende dvergen min bor, der pipene på pipeorgelet synger i kor, sitter dvergens misdanna bror og siklende ser på ekstremporno røsket ut av netthinna mi. Her sitter altså denne dvergen og hans siklende mongo bror og spiller på nervene mine, gjør at jeg blir kastende, kavende unna søvnens favntak, i urolige drømmer dypper jeg ned i tjernet for å febrilsk få depresjonens maur fjernet.

Krypende, kravlende, i min insomniaørske, kommer jeg inn på baren, hilser på påskeharen, tar eteren hopper fra 60-meteren i mitt sinn, går sakte ned til helvetes innerste sirkler trinn for trinn.

*

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Foran fabrikken laget av tenner, står jeg som en håpløs maur foran en kjempe, jeg stirrer med uthulte øyne på plakaten, plakaten av fabrikken emblem, en grotesk svær salig satan karikatur, ved siden av renner en elv av rust, oppi elva flyter det tallløse lik, lik fulle av sprukken råte ligger og dupper, de er en gåte. Jeg kan ikke se noen sol, verden er et ormebol.

Filmanmeldelse: No Country For Old Men

HELSVART MODERNE WESTERN

Av Julius F. Wuttudal

Ypperlig skuespill, fortjente Oscar, fantastiske bilder, mørk, nihilistisk og vakker verden, Coen Brødrene leverer kanskje deres beste film hittil.

No Country For Old Men

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Drama/Thriller

Regissør: Ethan og Joel Coen

Manus: Ethan og Joel Coen (manus) Cormac McCarthy (Roman)

Med bla: Josh Brolin, Javier Bardem, Tommy Lee Jones

Varighet: 122min

Basert på Cormac McCarthys bok med samme navn, No Country For Old Mens handling er om en mann, Llewelyn Moss (Brolin), som nærmest snubler borti en dophandel gått galt, han tar en veske med penger, og setter dermed i gang reaksjoner som får både iskalde leiemorder Anton Chigurh (Bardem), og kyniske og livstrøtte sheriff Ed Tom Bell (Jones) på sporet.

Den seneste filmen til Coen-brødrene (brødrene som ga oss fantastiske filmer som Fargo, The Man Who Wasn’t There, The Big Lebowski for å nevne noen), er kanskje deres beste. En film så vakker, brutal og med mage-vrengende bra bygd opp spenning, at det er nærmest en fryd å se. Det er ypperlig skuespill fra nesten hele skuespiller staben (også de små rollene) men de tre hovedrollene (om det går an å kalle dem det i denne filmen) Bardem, Brolin og Jones er fantastiske, og Bardems Oscar er (for en gangs skyld) så absolutt fortjent som den mest skumle og iskalde filmskurken siden Darth Vader (Star Wars). Videre stjeler nesten Tommy Lee Jones hele filmen med den beste skuespiller prestasjonen jeg har sett av han på lenge.

Dialogen i denne filmen er virkelig bra, det skyldes nok at man har holdt seg rimelig tro mot boka til Cormac McCarthy.

Filmens største styrke er likevel manuset, og verdenen som Cormac McCarthy har skapt og som Coen brødrene har ypperlig har gjort levende i bilder, en verden som er så mørk, nihilistisk og vakker at det nesten tar pusten fra deg.

Jeg har sett denne filmen 2 ganger og jeg tviler på den mister noe av sin verdi ved andre gjennomgang snarere tvert imot, den blir bare bedre og bedre, du merker ikke at den nesten ikke har noen musikk for eksempel. Denne filmen har potensialet til å bli en av mine favoritter, se den og døm sjøl.

Terningkast: 6

Filmanmeldelse: run fat boy run

SPORTSLIG KOMIKK

Av Julius F. Wuttudal

En god hovedrolleinnehaver, morsom britisk humor, bra biroller på tross av å være en romantisk komedie. Denne filmen får deg lyst til å springe maraton, hvis Dennis kan så kan vel vi også.

Run Fat Boy Run

Produksjonsår: 2007

Sjanger: komedie

Regissør: David Schwimmer

Manus: Michael Ian Black (manus og story) Simon Pegg (manus)

Med bla: Simon Pegg, Thandie Newton, Hank Azaria, Dylan Moran, Harish Patel.

Varighet: 100 min.

Dennis (Pegg) er en lubben sikkerhetsvakt i undertøysbutikk. Fem år siden forlot han kjæresten sin Libby (Newton) ved alteret. Nå innser han at han vil henne tilbake, men hun er med ny tilsynelatende perfekt mann Whit (Azaria), for å overbevise henne bestemmer han seg for å stille i det samme årlige maraton som Whit. Med seg får han sin småegosentriske venn Gordon (Moran) og sin huseier (som han skylder endel husleie) Goshdashtidar (Patel) som personlige trenere.

Denne filmen er en romantisk komedie. Normalt hater jeg romantiske komedier men britiske holder en høy standard (kanskje noe med kvalitet og britisk humor kontra den amerikanske) og denne er intet unntak. Simon Pegg er rimelig brilliant som protagonist som alltid i slike filmer som bla. Hot Fuzz, Shawn of the Dead. Plottet er rimelig kjent og tynt som alltid i romantiske komedier men denne filmen krydrer dette, med godt skuespill og til tider genial komikk.

Ikke en overraskende film, men en særdeles morsom film. Som en romantisk komedie fungerer denne veldig godt, se denne i stedet for noe amerikansk møl.

Terningkast: Svak 4

Filmanmeldelse: Shoot em up

SKAMLØS MORO

Av Julius F. Wuttudal

Masse latterlige skurker, sinnsyke actionsekvenser, masse skikkelig cheesy oneliners, en sexy Belucci som alltid, dette er skamløs moro.

Bare nyt.

Shoot 'em up.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Action

Regissør: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med bla: Clive Owen, Monica Belucci, Paul Giamatti.

Varighet: 86 min

Smith (Owen) sitter på en benk. En høygravid kvinne springer skrekkslagen forbi. To skumle menn følger etter. Smith tenker etter, så gjør han det han vet han ikke burde: han involverer seg. Smith hjelper til med fødselen av barnetog dreper de 2 mennene, men ikke før de hadde drept kvinnen. Mot sine bedre instinkter tar Smith vare på barnet. Det utløser en virvelvind av motstand fra en horde skumle menn ledet av Hertz (Giamatti). Smith rekrutterer også hjelp fra en spesialist hore Donna Quintano (Belucci) til å ta vare på spedbarnet mens de blir jaget av skurkene.

Denne filmen er skamløst moro, har et rimelig tynt plott og nærmest tegneseriemessige skyte og slåsse-scener, men det er eksakt hva er den er, og den prøver ikke å være noe annet. Med et tempo som gjør at du blir revet med, proppfull av "så dårlige at de blir bra" oneliners, en skurk som er så latterlig du nesten synes synd på han, og en helt som greier alt med nesten James Bond-stil er dette skamløs moro fra begynnelse til slutt. Mulig du ikke liker det hvis du vil ha en film med dybde og et adekvat plott, men dette er ikke det. Det er 86min godt laget ren underholdning. Ikke noe mesterverk og ikke en film som sitter i deg, men ta fram godteposen, skru opp volumet og nyt.

Terningkast: 4

Bursdag

hah! da ble jeg et skritt nærmere grava. Hvordan det føles? tja, like bedritent som vanlig tror jeg, selv om jeg takker alle venner som har sendt "gratulerer med dagen".

Filmanmeldelse: Sweeney Todd

DJEVELSK IRRITERENDE

Av Julius F. Wuttudal

Flotte kostymer, kunstig dialog. Irriterende synging, skuslet bort potensial.

Ikke engang trekkplasteret Johnny Depp kunne redde denne filmen.

Sweeney Todd: Demon Barber of Fleet Street.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Musikal/Thriller

Regissør: Tim Burton

Manus: Stephen Sondheim, Hugh Wheeler (musikal), Christopher Bond (manus).

Med bla: Johnny Depp, Helena Bonham Carter, Alan Rickman, Sacha Baron Cohen.

Varighet: 116min.

Basert på en populær musikal ved samme navn, Sweeney Todd handler om en barberer, Benjamin Barker (Depp) som blir deportert til Australia på en falsk anklage, pga. at dommer Turpin (Rickman), begjærer hans kone. Mange år senere kommer Barker tilbake, går nå under navnet Sweeney Todd og ved hjelp av en gammel venn som eier et bakeri, Mrs. Lovett (Bonham Carter) starter han opp sin gamle salong og sitt korstog for hevn.

Etter en periode uten noe fra Tim Burton-kanten og med en sånn bankers formular som: Tim Burton + Johnny Depp (Helena Bonham Carter) og gotikk, (filmer som Edward Saksehånd, Corpsebride mfl.) skulle man tro at man skulle få en rimelig bra film, musikal tiltross, men nei. Konseptet er interessant (hevn og mord i viktoriansk London) og Filmen har ypperlige kostymer (Johnny Depps utseende er rimelig genialt som alltid i Tim Burtons filmer bla.) og byen London er rimelig bra laget, (du får følelsen av å være i london i victoriansk tid) og filmen sparer ikke på blodet, men der stopper alt det positive jeg har å si om denne filmen. Det fleste sangene i denne filmen er irriterende, den lille av dialog (ikke synging) som er i filmen er dårlig og kunstig. Mulig det er bare undertegnendes noe forutinntatte mening om Musikaler, men denne er virkelig irriterende pga. resultatet når man ser på potensialet til denne filmen. Liker du Grease og Sound of Music, (og ikke besvimer av litt blod) så kommer du sikkert til å like denne filmen, men mitt tips er se heller en god musikal som Cry-baby eller Rocky Horror Picture Show.

Terningkast: Sterk 2

filmanmeldelse: Natural Born Killers

Natural Born Killers

Av Julius F. Wuttudal

”it’s only murder, all god’s creatures do it” – Mickey Knox

Med bla. Woody Harrelson, Juliette Lewis, Robert Downey Jr., Tom Sizemore og Tommy Lee Jones.

Story: Quentin Tarantino

Regissør: Oliver Stone.

Natural Born Killers handler om Mickey og Mallory Knox som på over noen uker dreper 52 mennesker uten mål og mening, og medias fråtsing som en flokk rabiate bulimikere over dem.

Det har blitt sagt at denne filmen er et blikk på kjernen av 90-tallet, men jeg sier at filmen er like aktuell i sin verdi og media kritikk den dag i dag.

Du setter deg ned i sofaen, putter dvd i spiller’n, og etter en fantastisk åpning scene på en cafe som ender i en voldsorgie, er du klar til å hente hagla drepe all og enhver, sakte og brutalt, på en god måte. Det er sånn denne filmen får meg til å føle meg, men det viktige med denne filmen er ikke hvor mange eller hvordan Mickey&Mallory dreper folk, men det faktum at media snuser det opp som blodtørstige haier, og gir Mickey&Mallory stjernestatus.

Må si at jeg personlig har blandet forhold til Oliver Stones filmer, noen er helt fantastiske som denne, mens andre er brekningsmiddel.

Men må si at i Natural Born Killers klikker det meste, har lite å utsette på noen ting som helst.

Kamera vinkler, metoder av filmer, fargekomposisjon (for eksempel ypperlig bruk av en sterk bakgrunnsfarge i enkelte scener) og selvsagt slike ting som skuespillerprestasjoner er alle rimelig fantastiske ned til også bi-roller (som er uhyre sjeldent i min mening) som for eksempel Tom Sizemore’s rolle som Jack Scagnetti psyko-purk, og Tommy Lee Jones’ rolle som Dwight McCluskey fengselsdirektøren som kunne ha kommet rett fra Arkham Asylum og dit.

når det gjelder ens favorittfilmer (og dette er en av mine) så er mann sjelden objektiv og dette er kanskje intet unntak, men jeg gir denne filmen en sekser men med reservasjoner.

aggro

why is it that random people think its okay to barge in your apartment yelling HEEELLOOO when you asleep!? and why does my PC have PMS (Post Machine Suggestion ) and refuse to work! bah fuckin' ass!

filmanmeldelse: The resurrection of the little match girl

The resurrection of the little match girl

Av Julius F. Wuttudal

Land: Sør-Korea

Sjanger: Sci-fi

Hva kan man si om denne filmen, den har noe av sør koreas største budjett. Den er enhver gamers våte drøm.

Filmen er løst basert på piken med svovelstikkene av H.C. Andersen, den betydning av Piken med svovelstikkene (the little match girl) er en karakter i et interaktivt spill veldig lik virkeligheten på noen måter på andre måter ikke. Meningen med spille er å beskytte jenta mot andre spillere å få henne til å elske deg. (sånn kort og kjedelig summert).

Filmen har en del humor, flotte actionsekvenser som er laget i det premisset lignende matrix at alle fysikkens lover og regler blir brutt, men til forskjell fra matrix bryter denne filmen de virkelig. Noen kan synes dette blir for komisk, sjøl blir jeg bare dratt med.

Hva skal man egentlig si om slik film, hvordan skal man gradere en sånn lek med virkeligheten?

Vel den er underholdene funker som actionfilm, og alt i alt en middels film.

Passer til en høstlig søndag foran tv-skjermen når du er lei av å plaffe ned og splatte ting i Doom eller Halo 3.

terningkast: 3

på igjen

da sitter jeg her, med bare pc skjermen som eneste lysskilde i rommet, og trommer ut på keyboardet hva jeg vil, uten noen respekt eller hensyn for hva som er inne i hodet mitt, men enda mindre for de stakkars jævlene som leser dette.
kanskje det blir mer aktivitet denne gangen? men er det virkelig noen som bryr seg?`
bryr jeg meg? ehh samma faen... :P

mer anmeldelser og dikt og saker skal jeg prøve på... snakkes min saboterte underbevissthet (og evt. mistilpassete folk som er så uheldige å lese dette.

-Julius aka CPLord