Kortprosa

Hadde en oppgave På skrivelinja der vi skulle mekke tekst utifra random ord på tavla dette var resultatet:

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Hul huleinngang i kraniet mitt der den sleske blodsugende dvergen min bor, der pipene på pipeorgelet synger i kor, sitter dvergens misdanna bror og siklende ser på ekstremporno røsket ut av netthinna mi. Her sitter altså denne dvergen og hans siklende mongo bror og spiller på nervene mine, gjør at jeg blir kastende, kavende unna søvnens favntak, i urolige drømmer dypper jeg ned i tjernet for å febrilsk få depresjonens maur fjernet.

Krypende, kravlende, i min insomniaørske, kommer jeg inn på baren, hilser på påskeharen, tar eteren hopper fra 60-meteren i mitt sinn, går sakte ned til helvetes innerste sirkler trinn for trinn.

*

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Foran fabrikken laget av tenner, står jeg som en håpløs maur foran en kjempe, jeg stirrer med uthulte øyne på plakaten, plakaten av fabrikken emblem, en grotesk svær salig satan karikatur, ved siden av renner en elv av rust, oppi elva flyter det tallløse lik, lik fulle av sprukken råte ligger og dupper, de er en gåte. Jeg kan ikke se noen sol, verden er et ormebol.

Filmanmeldelse: No Country For Old Men

HELSVART MODERNE WESTERN

Av Julius F. Wuttudal

Ypperlig skuespill, fortjente Oscar, fantastiske bilder, mørk, nihilistisk og vakker verden, Coen Brødrene leverer kanskje deres beste film hittil.

No Country For Old Men

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Drama/Thriller

Regissør: Ethan og Joel Coen

Manus: Ethan og Joel Coen (manus) Cormac McCarthy (Roman)

Med bla: Josh Brolin, Javier Bardem, Tommy Lee Jones

Varighet: 122min

Basert på Cormac McCarthys bok med samme navn, No Country For Old Mens handling er om en mann, Llewelyn Moss (Brolin), som nærmest snubler borti en dophandel gått galt, han tar en veske med penger, og setter dermed i gang reaksjoner som får både iskalde leiemorder Anton Chigurh (Bardem), og kyniske og livstrøtte sheriff Ed Tom Bell (Jones) på sporet.

Den seneste filmen til Coen-brødrene (brødrene som ga oss fantastiske filmer som Fargo, The Man Who Wasn’t There, The Big Lebowski for å nevne noen), er kanskje deres beste. En film så vakker, brutal og med mage-vrengende bra bygd opp spenning, at det er nærmest en fryd å se. Det er ypperlig skuespill fra nesten hele skuespiller staben (også de små rollene) men de tre hovedrollene (om det går an å kalle dem det i denne filmen) Bardem, Brolin og Jones er fantastiske, og Bardems Oscar er (for en gangs skyld) så absolutt fortjent som den mest skumle og iskalde filmskurken siden Darth Vader (Star Wars). Videre stjeler nesten Tommy Lee Jones hele filmen med den beste skuespiller prestasjonen jeg har sett av han på lenge.

Dialogen i denne filmen er virkelig bra, det skyldes nok at man har holdt seg rimelig tro mot boka til Cormac McCarthy.

Filmens største styrke er likevel manuset, og verdenen som Cormac McCarthy har skapt og som Coen brødrene har ypperlig har gjort levende i bilder, en verden som er så mørk, nihilistisk og vakker at det nesten tar pusten fra deg.

Jeg har sett denne filmen 2 ganger og jeg tviler på den mister noe av sin verdi ved andre gjennomgang snarere tvert imot, den blir bare bedre og bedre, du merker ikke at den nesten ikke har noen musikk for eksempel. Denne filmen har potensialet til å bli en av mine favoritter, se den og døm sjøl.

Terningkast: 6

Filmanmeldelse: run fat boy run

SPORTSLIG KOMIKK

Av Julius F. Wuttudal

En god hovedrolleinnehaver, morsom britisk humor, bra biroller på tross av å være en romantisk komedie. Denne filmen får deg lyst til å springe maraton, hvis Dennis kan så kan vel vi også.

Run Fat Boy Run

Produksjonsår: 2007

Sjanger: komedie

Regissør: David Schwimmer

Manus: Michael Ian Black (manus og story) Simon Pegg (manus)

Med bla: Simon Pegg, Thandie Newton, Hank Azaria, Dylan Moran, Harish Patel.

Varighet: 100 min.

Dennis (Pegg) er en lubben sikkerhetsvakt i undertøysbutikk. Fem år siden forlot han kjæresten sin Libby (Newton) ved alteret. Nå innser han at han vil henne tilbake, men hun er med ny tilsynelatende perfekt mann Whit (Azaria), for å overbevise henne bestemmer han seg for å stille i det samme årlige maraton som Whit. Med seg får han sin småegosentriske venn Gordon (Moran) og sin huseier (som han skylder endel husleie) Goshdashtidar (Patel) som personlige trenere.

Denne filmen er en romantisk komedie. Normalt hater jeg romantiske komedier men britiske holder en høy standard (kanskje noe med kvalitet og britisk humor kontra den amerikanske) og denne er intet unntak. Simon Pegg er rimelig brilliant som protagonist som alltid i slike filmer som bla. Hot Fuzz, Shawn of the Dead. Plottet er rimelig kjent og tynt som alltid i romantiske komedier men denne filmen krydrer dette, med godt skuespill og til tider genial komikk.

Ikke en overraskende film, men en særdeles morsom film. Som en romantisk komedie fungerer denne veldig godt, se denne i stedet for noe amerikansk møl.

Terningkast: Svak 4

Filmanmeldelse: Shoot em up

SKAMLØS MORO

Av Julius F. Wuttudal

Masse latterlige skurker, sinnsyke actionsekvenser, masse skikkelig cheesy oneliners, en sexy Belucci som alltid, dette er skamløs moro.

Bare nyt.

Shoot 'em up.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Action

Regissør: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med bla: Clive Owen, Monica Belucci, Paul Giamatti.

Varighet: 86 min

Smith (Owen) sitter på en benk. En høygravid kvinne springer skrekkslagen forbi. To skumle menn følger etter. Smith tenker etter, så gjør han det han vet han ikke burde: han involverer seg. Smith hjelper til med fødselen av barnetog dreper de 2 mennene, men ikke før de hadde drept kvinnen. Mot sine bedre instinkter tar Smith vare på barnet. Det utløser en virvelvind av motstand fra en horde skumle menn ledet av Hertz (Giamatti). Smith rekrutterer også hjelp fra en spesialist hore Donna Quintano (Belucci) til å ta vare på spedbarnet mens de blir jaget av skurkene.

Denne filmen er skamløst moro, har et rimelig tynt plott og nærmest tegneseriemessige skyte og slåsse-scener, men det er eksakt hva er den er, og den prøver ikke å være noe annet. Med et tempo som gjør at du blir revet med, proppfull av "så dårlige at de blir bra" oneliners, en skurk som er så latterlig du nesten synes synd på han, og en helt som greier alt med nesten James Bond-stil er dette skamløs moro fra begynnelse til slutt. Mulig du ikke liker det hvis du vil ha en film med dybde og et adekvat plott, men dette er ikke det. Det er 86min godt laget ren underholdning. Ikke noe mesterverk og ikke en film som sitter i deg, men ta fram godteposen, skru opp volumet og nyt.

Terningkast: 4

Bursdag

hah! da ble jeg et skritt nærmere grava. Hvordan det føles? tja, like bedritent som vanlig tror jeg, selv om jeg takker alle venner som har sendt "gratulerer med dagen".

Filmanmeldelse: Sweeney Todd

DJEVELSK IRRITERENDE

Av Julius F. Wuttudal

Flotte kostymer, kunstig dialog. Irriterende synging, skuslet bort potensial.

Ikke engang trekkplasteret Johnny Depp kunne redde denne filmen.

Sweeney Todd: Demon Barber of Fleet Street.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Musikal/Thriller

Regissør: Tim Burton

Manus: Stephen Sondheim, Hugh Wheeler (musikal), Christopher Bond (manus).

Med bla: Johnny Depp, Helena Bonham Carter, Alan Rickman, Sacha Baron Cohen.

Varighet: 116min.

Basert på en populær musikal ved samme navn, Sweeney Todd handler om en barberer, Benjamin Barker (Depp) som blir deportert til Australia på en falsk anklage, pga. at dommer Turpin (Rickman), begjærer hans kone. Mange år senere kommer Barker tilbake, går nå under navnet Sweeney Todd og ved hjelp av en gammel venn som eier et bakeri, Mrs. Lovett (Bonham Carter) starter han opp sin gamle salong og sitt korstog for hevn.

Etter en periode uten noe fra Tim Burton-kanten og med en sånn bankers formular som: Tim Burton + Johnny Depp (Helena Bonham Carter) og gotikk, (filmer som Edward Saksehånd, Corpsebride mfl.) skulle man tro at man skulle få en rimelig bra film, musikal tiltross, men nei. Konseptet er interessant (hevn og mord i viktoriansk London) og Filmen har ypperlige kostymer (Johnny Depps utseende er rimelig genialt som alltid i Tim Burtons filmer bla.) og byen London er rimelig bra laget, (du får følelsen av å være i london i victoriansk tid) og filmen sparer ikke på blodet, men der stopper alt det positive jeg har å si om denne filmen. Det fleste sangene i denne filmen er irriterende, den lille av dialog (ikke synging) som er i filmen er dårlig og kunstig. Mulig det er bare undertegnendes noe forutinntatte mening om Musikaler, men denne er virkelig irriterende pga. resultatet når man ser på potensialet til denne filmen. Liker du Grease og Sound of Music, (og ikke besvimer av litt blod) så kommer du sikkert til å like denne filmen, men mitt tips er se heller en god musikal som Cry-baby eller Rocky Horror Picture Show.

Terningkast: Sterk 2

filmanmeldelse: Natural Born Killers

Natural Born Killers

Av Julius F. Wuttudal

”it’s only murder, all god’s creatures do it” – Mickey Knox

Med bla. Woody Harrelson, Juliette Lewis, Robert Downey Jr., Tom Sizemore og Tommy Lee Jones.

Story: Quentin Tarantino

Regissør: Oliver Stone.

Natural Born Killers handler om Mickey og Mallory Knox som på over noen uker dreper 52 mennesker uten mål og mening, og medias fråtsing som en flokk rabiate bulimikere over dem.

Det har blitt sagt at denne filmen er et blikk på kjernen av 90-tallet, men jeg sier at filmen er like aktuell i sin verdi og media kritikk den dag i dag.

Du setter deg ned i sofaen, putter dvd i spiller’n, og etter en fantastisk åpning scene på en cafe som ender i en voldsorgie, er du klar til å hente hagla drepe all og enhver, sakte og brutalt, på en god måte. Det er sånn denne filmen får meg til å føle meg, men det viktige med denne filmen er ikke hvor mange eller hvordan Mickey&Mallory dreper folk, men det faktum at media snuser det opp som blodtørstige haier, og gir Mickey&Mallory stjernestatus.

Må si at jeg personlig har blandet forhold til Oliver Stones filmer, noen er helt fantastiske som denne, mens andre er brekningsmiddel.

Men må si at i Natural Born Killers klikker det meste, har lite å utsette på noen ting som helst.

Kamera vinkler, metoder av filmer, fargekomposisjon (for eksempel ypperlig bruk av en sterk bakgrunnsfarge i enkelte scener) og selvsagt slike ting som skuespillerprestasjoner er alle rimelig fantastiske ned til også bi-roller (som er uhyre sjeldent i min mening) som for eksempel Tom Sizemore’s rolle som Jack Scagnetti psyko-purk, og Tommy Lee Jones’ rolle som Dwight McCluskey fengselsdirektøren som kunne ha kommet rett fra Arkham Asylum og dit.

når det gjelder ens favorittfilmer (og dette er en av mine) så er mann sjelden objektiv og dette er kanskje intet unntak, men jeg gir denne filmen en sekser men med reservasjoner.

aggro

why is it that random people think its okay to barge in your apartment yelling HEEELLOOO when you asleep!? and why does my PC have PMS (Post Machine Suggestion ) and refuse to work! bah fuckin' ass!

filmanmeldelse: The resurrection of the little match girl

The resurrection of the little match girl

Av Julius F. Wuttudal

Land: Sør-Korea

Sjanger: Sci-fi

Hva kan man si om denne filmen, den har noe av sør koreas største budjett. Den er enhver gamers våte drøm.

Filmen er løst basert på piken med svovelstikkene av H.C. Andersen, den betydning av Piken med svovelstikkene (the little match girl) er en karakter i et interaktivt spill veldig lik virkeligheten på noen måter på andre måter ikke. Meningen med spille er å beskytte jenta mot andre spillere å få henne til å elske deg. (sånn kort og kjedelig summert).

Filmen har en del humor, flotte actionsekvenser som er laget i det premisset lignende matrix at alle fysikkens lover og regler blir brutt, men til forskjell fra matrix bryter denne filmen de virkelig. Noen kan synes dette blir for komisk, sjøl blir jeg bare dratt med.

Hva skal man egentlig si om slik film, hvordan skal man gradere en sånn lek med virkeligheten?

Vel den er underholdene funker som actionfilm, og alt i alt en middels film.

Passer til en høstlig søndag foran tv-skjermen når du er lei av å plaffe ned og splatte ting i Doom eller Halo 3.

terningkast: 3

på igjen

da sitter jeg her, med bare pc skjermen som eneste lysskilde i rommet, og trommer ut på keyboardet hva jeg vil, uten noen respekt eller hensyn for hva som er inne i hodet mitt, men enda mindre for de stakkars jævlene som leser dette.
kanskje det blir mer aktivitet denne gangen? men er det virkelig noen som bryr seg?`
bryr jeg meg? ehh samma faen... :P

mer anmeldelser og dikt og saker skal jeg prøve på... snakkes min saboterte underbevissthet (og evt. mistilpassete folk som er så uheldige å lese dette.

-Julius aka CPLord