Kosmorama, Siste Dag

Ja da var kosmorama over for denne gang. Første gang som frivillig som min del, og det var en fin erfaring.
Avrundet "lett" med to filmer og fikk et fint rundt tall på antallet filmer sett iløpet av festivalen, 20.

Kampen om Thamshavnbanen: en dokumentar om Orkla gruveindustris aktiviter under krigen og en historie som aldri har blitt fortalt. En veldig interessant dokumentar som jeg hadde lite å utsette på i allefall.

I love you, Phillip Morris: en komedie om en mann som plutselig finner ut at skal leve ut sitt som homofil, gode rolletolkninger av Ewan McGregor og Jim Carrey. rimelig morsom, men tapte seg på de følelsladde øyeblikkene som ikke satt helt, likevel en solid film.

mine topp 5 festival favoritter:

The revenant: en annerledes vampyrkomedie.

Mum & Dad: en annerledes Slasher

Mary & Max: en animasjonsfilm om et uvanlig vennskap.

Angel at sea: en fransk film om en fars sjeleknusende depresjon og ringvirkningene det gir.

Boneman: østerriksk kullsvartkomedie.

Kosmorama, Dag 5

Jobbet som frivillig på festivalen, så fikk bare tid til en film.

The last days of Emma Blank: Nederlandsk halv-absurd komedie om en gammel dame som blir vartet opp av en stab, og noe mer... en komedie som hadde sine øyeblikk, men som ikke helt greide å engasjere meg, alt i alt en grei film.

Kosmorama, dag 4

Startet dagen seint i dag og, kl. 17.

programmet:

Ordinary people: En særs minimalistisk film om hvordan man kan bli en krigsforbryter. Usikker på dette var en veldig dårlig film, eller veldig bra. kjedelig til tider,men med en slik stil er det som skjer desto sterkere pga. fraværet av filmatiske virkemidler.

Samson and delilah: En sosialrealistisk film om bittelite aboriginer-samfunn og to 15 år gamle ungdommer. Igjen en rimelig minimalistisk film, men ikke på langt nær det uttrykket til Ordinary people. Alt i alt en solid film.

Libanon: En ytterst klaustrofobisk film om et stridsvognslag under krigen i Libanon. Et ytterst interessant filmatisk uttrykk men utover det, en grei film.

The Revenant: En amerikansk annerledes vampyr-komedie, og dagens høydepunkt. Kanskje festivalfavoritt, iallefall topp 3. Håper denne kommer på DVD! 

Alt i alt en bra dag, med en "tung" start, ypperlig rundet av med et stykke fantastisk tøv!

Kosmorama 2010, Dag 3

Startet dagen litt utenom det jeg hadde planlagt, Libanon måtte vike for ashes and blood pga. tidspunkt. Gadd faen ikke kreke meg til Nova før kl. 15.

Progammet:

Ashes and Blood: noe så sært som en fransk matriarkalsk mafia film.

Angel at sea: et poetisk merksnodig fransk drama om en fars sjeleknusende depresjon og de ringvirkningene det gir.    

Kanikosen: japansk halv surrealistisk film om et opprør på en krabbebåt, ikke så bra som forventet.

Night of the hunter: Rimelig udefinerbar film fra Charles Laughton fra 1955 om gjemte penger.

Boneman: Østerriksk kullsvart komedie, en utfordrer til personlig festival favoritt.

Kosmorama 2010, Dag 2

Etter en slitsom men god dag fylt med et bredt spektrum med filmer i går, startet jeg dag 2 av festivalen en anelse sent, kl. 17.

Programmet:

Midt-norsk film presenter: et knippe av hva som lurer i hodene på Midt-Norges filmskapere, så del 1 før jeg ikke gadd mer, ganske interessant, men ville ha noen "ordentlige" filmer istedet.

Nattsug: sveitsisk road-movie thriller, basert på romanen av Fredrik Skagen med samme navn.

Desert flower: gripende bittersøt rags to riches historie om ei jente fra somalia som blir super modell.

Alt i alt, en dårligere dag enn igår. Gode filmer, men slår ikke Mary & Max og Mum & Dad.

Kosmorama 2010

Vet ikke hvor mange som kommer til å lese dette, og det er jævlig lenge siden sist jeg postet noe her, men starten på en ny runde Kosmorama fortjente en post.
Etter å ha brukt hele resten av uka som frivillig, så startet endelig festivalen og jeg hadde også heldigvis fri.
så 5 filmer:

Fog: asiatisk film dyppet i italiensk neo-realisme.

The house of the devil: Skikkelig retro-horror.

Mary & Max: animasjonsfilm om et uvanlig vennskap, som har muligheten til å bli en mine personlige festival favoritter.

The Shock Doctrine: sensasjonell, ensidig, men likevel uhyre tankevekkende dokumentar om Milton Friedmans økonomiske tanker, og disse ideene effekt på verden.

Mum & Dad: en litt annerledes Slasher, min favoritt så langt.

My Life According To Nick Cave

Dette var en fjesbok-sak jeg synes var artig.

Consider yourself tagged if I didn't tag you and you'd like to do it. Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. Pass it on to 15 people, include me. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick Your Artist: Nick Cave

Are you a male or female:
Loverman

Describe yourself:
Midnight Man

How do you feel:
Darker With The Day

Describe where you currently live:
Moonland

If you could go anywhere, where would you go?
Where The Wild Roses Grow

Your favorite form of transportation:
Lovely Creature

Your best friend is:
Red Right Hand

You and your best friend are:
The Curse of Millhaven

What's the weather like:
Fifteen feet of Pure White Snow

What's your favorite time?
When I First Came to Town

If your life was a TV show, what would it be called:
Night of The Lotus Eaters

What is life to you:
Rye Whiskey

Your last relationship:
Nobody's Baby Now

Your fear:
The Kindness of Strangers

What is the best advice you have to give:
Dig, Lazarus, Dig!!!

Thought for the Day:
Where Do We Go Now But Nowhere

How I would like to die:
As I Sat Sadly By Her Side

My soul's present condition:
Far From Me

My motto:
People Ain't No Good

La Den Rette Komme Inn

La Den Rette Komme Inn

En krypende genial atmosfære, godt skuespill, intelligent bruk av musikk og subtilitet. Dette er undertegnedes favoritt vampyrfilm noensinne.

Med bla: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl mfl.
Regi: Tomas Alfredson
Manus: John Ajvide Lindqvist
Produsert: 2008
Språk: Svensk
Kategori: Grøsser
Spilletid: 109 min.

Året er 1981. Snøen ligger tungt over Stockholm- forstaden Blackeberg. Oscar (Kåre Hedebrant) bryr seg lite om snøen, han tenker bare på skolen og Jonny og å bli ydmyket en gang til.
Men så skjer det noe, Oscar får nye naboer en merkelig og mystisk jente ved navn Eli (Lina Leandersson) og hennes far (Per Ragnar). Så begynner merkelige ting å skje og Oscar får vite at Eli ikke er noen jente.

Dette er en film som hadde passet perfekt inn i Eddi’s fra Bok til film artikkel serie, men æren faller på undertegnede prøve å anmelde denne filmen etter beste evne. Håpet er at det ikke blir en skuffelse.

Regissør Tomas Alfredson evner i La Den Rette Komme Inn ved god hjelp av forfatter og manusforfatter John Ajvide Lindquist å lage en rimelig unik film som kritikere og andre har kalt en ”romantisk skrekkfilm”.

Ved å bruke forfatteren av boka som manusforfatter får man en film som er tro mot den geniale og halvsprøe boka som denne filmen er basert på.
Uttrykket blir naturligvis annerledes og filmen har mistet noen nyanser i forhold til boka uten at det gjør filmen noe mindre sterkere, det blir bare en like genial, om dog noe annerledes historie.

Videre så har filmen en god bruk av musikk (også da en kjennskap til billedbruk i forhold til stillhet) og har noe så uvanlig og genialt som subtilitet i en vampyrfilm og det gjør bare at vampyren står sterkere enn vanlig ikke minst pga. at denne vampyren er et barn, men på en helt annen måte enn Kirsten Dunsts rolle i Interview with a vampire, (selv om hennes rolle også er en veldig god rolle). Kåre Hedebrant og Lina Leandersson gjør en hjerneknaddende bra debut som Oscar og Eli.
Det meste i klaffer i La Den Rette Komme Inn, sjelden har undertegnende blitt så dratt inn i en film uten å finne småtteri som ødelegger stemning og atmosfære. Billedbruk, musikk, sminke, roller, dramaturgi ja som sagt bort i mot alt er knyttet med en kunstnerisk klo som får det hele til å sitte som en skintight latex bodysuit uten at du merker det. Liker ikke bruke ordet perfekt men denne filmen skraper borti det, i alle fall så er denne filmen det nærmeste undertegnede har kommet den perfekte vampyrfilm, kanskje nettopp fordi den ikke prøve å være en vampyrfilm.
Eneste som er en skuffelse på La Den Rette Komme Inn er den totale mangelen på bra ekstramateriale, man får bare et kommentarspor et bildegalleri og trailere.

Konklusjon, Vampyrfilm elskere burde se denne filmen for en særs annerledes vampyrfilm som er så merkelig på grunn av det faktum at filmen kunne ha funket særs bra uten å ha med vampyrelementet i likhet med boka. Men det er fordi filmen har med en vampyr og filmen blir noe helt spesielt.
Og er du ingen fan av vampyrfilmer så gi likevel denne filmen sjansen, du vil ikke bli skuffet.

John Adams

John Adams

En miniserie om den minst kjent av Amerikas ”founding fathers” John Adams. En påkostet affære, med tidvis glitrende skuespill og karakterer med feil og mangler. Franklin er en tullebukk, Jefferson en rabiat revolusjonær, Washington mumlende og motvillig, og hovedpersonen selv hard som flint.

Med bla: Paul Giamatti, Laura Linney, Stephen Dillane, m.fl.

Regi: Tom Hooper

Manus: Kirk Ellis, David McCullough

Produsert: 2008

Språk: Engelsk

Kategori: Drama

Spilletid: 482 min

Serien følger 50 år av John Adams’ liv og levnet. Hans kamp for uavhengighet, hans personlige triumfer og nederlag. En karakterstudie for spesielt interesserte og dramaelskere.

Når jeg sa meg villig til å anmelde miniseren John Adams, visste jeg ikke helt hva jeg forventet, og som med det meste ble noe som forventet, mens andre overrasket helt. Heldigvis.

Denne serien har vunnet haugevis av priser inkl. 13 Emmy-er, og har sikkert budsjettet til bruttonasjonalproduktet til en afrikansk region. Men om alle disse prisene er fortjent er jeg usikker på.

At den stødige Paul Giamatti får stort spillerom til å briljere er seg som hør og bør som hovedrolleinnehaver og han skuffer ikke. Mer overraskende er det at Laura Linney får så stor virkning på John Adams og serien som helhet som hans kone, anker og ukuelige støtte.

Det mest imponerende med denne miniserien er språket i dialogene, og det skarpe øyet for detaljer, fra latexnesa til den som spiller Washington for å få han til å ligne mer, til råtnende tenner og skiftende moter. Sjeldent har jeg blitt så positivt overrasket over øyet for detaljer i en serie eller film.

En av de tingene som forvirret meg som ikke er noen ekspert på amerikansk historie ved en serie med et slikt historisk spenn, er at når man hopper videre i årene som om man hopper paradis med tiden, er at man sitter igjen med en gnagende følelse at det er mye man ikke har fått med seg. Ting vel kunne vært essensielt for handlingen.

Likevel så greier tydeligvis ikke påkostete amerikanske produksjoner om eget liv og levnet og helter, å fri seg helt fra å bli kvalmende sukkersøt sentimentalt og overlegent som jeg fryktet ved en produksjon som omhandler noe som forherliget som Amerikas ”founding fathers”.

Ekstramateriale:

- David McCullough: Painting With Words

(en dokumentar om forfatter David McCullough)

- Facts are stubborn things

(en hendig, men også muligens irriterende feature som popper opp med alt mulig nyttig og unyttig factbites om tiden i hver episode)

- Kortfilm: The Making of John Adams

Konklusjon

Alt i alt en serie mer om personen John Adams og hans familie enn noe annet, og det er kanskje det er det bør være? Uansett en underholdende serie på tross av spasmer av forherligelse men likevel noe av det mest nyanserte jeg har sett som omhandler den tidsperioden i Amerika. Se den om du er spesielt interessert, liker dialog, eller kostymer eller drama.

Filmforumet

en stund siden sist, men gladelige nyheter! jeg har begynt å skrive for et filmforum
sjekk ut her: http://www.filmforumet.no/ jeg kommer forhåpentligvis å få lagt ut filmanmeldelser der ute i fremtiden.

kosmorama

kosmorama er over.
Min første, og jeg forbanner meg selv at jeg ikke har gått på denne festivalen før. det var så mange interessante filmer at jeg fikk bare med noen få av det jeg hadde lyst til. døgnet har for lite timer rett og slett.

er mange filmer jeg skulle ha nevnt her i bloggen og, men jeg glemmer ofte hva som var spesielt med filmene (en fare når man ser 3-4 filmer daglig over noen dager), men jeg kan nevne at ikke bare var filmene interessante men også minimalen og seminarene var interessante (iallefall for meg personlig).
håper de setter et like variert og interessant program neste gang.

Jeg gleder meg til neste år!

Stalags

Av: Julius F. Wuttudal

Stalags er en dokumentar om noe så fantastisk sært og ypperlig som Holocaust-Porno.

Stalags er navnet på paperback bøkene som kom på 60-tallet i Israel som omhandler fiktive Sadomasochistiske og seksuelle opplevelser som allierte krigsfanger (hovedsaklig amerikanske piloter) ble utsatt for av ytterst barmfarge blonde SS-vakter, og disse tjenestene ble alltid gjengjeldt.

Som ikke emnet var nok for å produsere en interessant dokumentar, så evner regissør Ari Libsker å penetrere noen av grobunnene for Israels tanker om Holocaust som foreksempel det faktum at slike historier blir en del av skole pensum og sett på som historisk fakta av lærere.

og kanskje, bare kanskje, at Israels tidlige Pornografiske fantasier rundt underkastelse, makt, og vold forklarer mer enn en skulle tro?

Uansett et fantastisk fascinerende emne (som for mitt vedkommende fikk meg til tenke på Nazisplotation Trilogien Ilsa) og en tankevekkende og godt produsert dokumentar. Et absolutt Must!

Link til Kosmoramas sider om Stalags

The Investigator

Av: Julius F. Wuttudal

The Investigator er en debutfilm som krangler sterkt med Briller (Megane) om min favoritt under årets Kosmorama. Attila Gigor evner å lage en god krim historie men det som står sterkest her for meg her, er krydderet og ikke retten.

Gigor fyller en ellers grei krim historie med absurditeter, en særs uvanlig hovedrolleinhaver i den stillfarende obdusenten Malkav (hvem som har spilt Vampre The masquerade digger ikke det navnet, men jeg digrerer), og et lass med sort og overraskende humor.

Zsolt Anger er simpelthen fantastisk i rollen Malkav, sjeldent har jeg sett så mye gjort med så lite.

Absolutt en film som overrasker og evner å være mer et puslespill som de fleste krim filmer er. Anbefales på det sterkeste.

Link til Kosmoramas sider om The Investigator

Nirvana

Av Julius F. Wuttudal

Det russiske filmen Nirvana er en film om ungdom, dop, liv og indirekte om mote og estetikk.

Kosmorama kaller Nirvana for: "Blade Runner i regi av Rembrandt, eller en cyberpunk junkie-versjon av Russian Ark"

Dette er helt klart den mest spektakulære visuelle filmen jeg har sett på lenge, eller i det hele tatt. når det gjelder sminke og kostymer. Sansen for detaljer i Nirvana er veldig imponerende, fra den nedslitte leiligheten hovedpersonene lever i, til St. Petersburg som by. Dette er en film som om regissøren hadde sagt til sine make-up artister, fotoansvarlig, produksjonleder: gjør hva dere vil!

En fantastisk galskap av et visuellt utrykk og det godt mulig jeg aldri ser så fantastiske kostymer igjen. Men er dette en god film?

Vel må nesten det eneste svakheten til de fantastiske sminke og frisyre er den noen ganger er så mange at jeg personlig ikke fikk med meg dybden og detaljene i hver sminkejobb og hver frisyre.
Videre så synes jeg at filmen mangler dybde og skuespillerkunst og har et ganske svakt manus.
Men kanskje det er sånn at frisyrene og det visuelle utrykket er så genialt og har en eksplosiv nerve av galskap at det stiller alle andre bestrebelser i skyggen? Godt mulig.

Det mest unike visuelle filmen jeg har sett på lenge og vel verdt en titt, og ha i en evt. DVD samling som et eksempel på hvordan man bryter grenser på sminke og frisørfronten.

Link til Kosmorama sine sider om Nirvana

Horror Masterclass: Sam Walker

av: Julius F. Wuttudal

Jeg tok en sjanse under årets Kosmorama, jeg sa til meg selv: se heller seminarer og kortfilmer som du kanskje aldri ser igjen, enn filmer som du kanskje plukker opp på DVD. Det er jeg evig glad for at gjorde!

Det andre jeg var med på under Kosmorama var seminaret Horror Masterclass med Sam Walker.
Jeg må tilstå at jeg ikke hadde peiling på hvem Sam Walker var, heller hadde jeg ikke sett mye kortfilmer og iallefall ikke Horror-kortfilmer.

Det eneste jeg kan si at jeg ble positivt overrasket, om ikke nesten blåst ned av stolen.
Seminaret startet med en visning av Sam Walkers film "Teabreak" (som jeg fikk en glede av se igjen på Minimalens Horror 2). Derfra var lista satt.

Hvem visste at Horror-kortfilmer kunne favne så mye og være så teknisk bra laget? Faen ikke jeg!

Så begynte Sam Walker å snakke om sine egne erfaringer om film og hva som drev han til å bruke et medium som Horror og hvorfor kortfilmer (som kan sies at det er vel der man starter fordi man ikke har ressurser til å lage en langfilm). Jeg fant det veldig interessant at Sam Walker startet ut med å lage absurde og surrealistiske filmer og at det først når startet å vinne priser på festivaler i horror kategorier at han glei mer inn i Horror som en sjanger.

Seminaret favnet kanskje ikke så mye teknisk og praktiske tips, men likevel var det interessant å høre Sam Walker egne synsinger om Horror som en sjanger og hvordan det er å lage film.

Vi fikk den glede av se Sam Walkers første film "Duckchildren" en herlig surrealistisk og absurd film som minner meg selv iallefall om en drømmeseksvens av David Lynch og en film av en venn av Walker som jeg uheldigvis ikke husker navnet på akkurat nå kalt "the Cat with Hands".
Som var en herlig blanding av animasjon, musikk og skuespill.
Det var lett å se Sam Walkers poeng at de beste filmskaperne har øye for detaljer, han har sikkert rett.

Til slutt vil jeg bare si at seminaret ble krydret av at Sam Walker virket komfortabel og spøkte og lo og åpnet for meninger fra salen. dette gjorde seminaret eller foredraget til veldig helhetlig og ikke minst en morsom og god opplevelse. Sam Walker ble også hjulpet av det faktum at etter all sansynlighet er greipa kar. Han var veldig lett å snakke med, både under og etter seminaret.

Kanskje min beste opplevelse under Kosmorama, men vanskelig å sammenligne med en film, men uansett god reklame for Kosmoramas Seminarer og Minimalen iallefall.
Håper Kosmorama favner å få et like bra seminar program neste år. Jeg spytter nesten ut tenner i frustrasjon av at jeg ikke fikk sett alt av seminar jeg hadde lyst til.

Megane (Briller)

Av: Julius F. Wuttudal

Jeg vet ikke om det er utrolig sleipt, sleskt eller tarvelig å spise Frokost på Burger King etter en slik underfundig, subtil, og visuelt vakker film som Briller, men her er jeg nå. Jeg prøver febrilsk å fange følelsen jeg hadde under og rett etter briller, mens en campy 80talls sang "pour some sugar on me" av et band jeg ikke husker i farta, spyr ut av høytaleren og jeg trykker i meg en cheeseburger, men det er som å fange ildfluer med slegge. Jeg har vel bare men meg selv å takke.

Taeko kommer til et gjestehus ved en fantastisk strand og andre naturomgivelser uten mobildekning. Her kan hun endelig slappe av og bare "være". Men sakte og subtilt blir hun forstyrret og utfordret.

Sjeldent har jeg blitt så dratt inn i en stemning så mye, som en film som Briller, vakre bilder som understreker stemningen, og subtil skuespillerkunst fra alle større roller, men kanskje spesielt hovedrollen hjelper til å knuse enhver indre kritiker og lar deg bare nyte filmen.

På en måte følte jeg en stund at filmen handler om konformitet for min egen del, fordi Taekos grenser blir så smått og uhøytidelig utfordret til konformere seg til gjestehusets ritualer, men dette skjer kun på Taekos premisser så enhver form for fiendtlighet man kan få mot vertene skylles kjapt vekk som en av strandas lyseblå bølger.

Jeg kan si at hvis jeg skal finne noe kritikk av denne filmen så må det vel være at noen få øyeblikk har den en tendens til anmassende filosofi, men siden man er sånn i stemningen og når man har flirt og koset seg så lenge er dette kun en liten ripe i lakken på en ellers så strøken og velfungerende bil, for å si det sånn.

Alt i alt maner Briller til ettertanke om hvordan vi lever våre liv og hva vi verdsetter hos en mennesker.

Jeg kunne bare smile når jeg kom ut av kinosalen, og kan huske en sterk trang til å nynne: "I Fe-el good na-na-na-na-na" noe jeg selvfølgelig ikke gjorde.

Om dette er min favoritt under Kosomorama vites ikke, men om ikke, så kommer den nære, fordømt nære.

Personlig håper virkelig denne filmen er å finne på DVD, for denne må jeg bare ha, som en ubotelig kynikers personlige Prozac. Det er bare å nyte!

PS: jeg har hørt at Briller skal komme på ordinær kino snart (eller var det noe jeg drømte?) uansett så kan de fleste nyte kunstverket Briller og roe ned i framtiden også.

Link til Kosmorama sine sider om Briller

Program Kosmorama

Da har jeg laget mitt eget lille program for Kosmorama.

Container: en sær monolog film lagt opp som en drøm om transvestittisme og fetisjisme av Lukas Moodyson, en rar opplevelse er vel det eneste jeg kan si om det.

Watchmen: (teknisk sett ikke som del av Kosmorama men står på programet så jeg nevner det likevel) film av Zack Snyder om graphic novelen ved samme navn. Eneste Graphic Novelen som har vunnet The Hugo Award. 96% tro mot Graphic Novelen perfeksjonen ødelagt av det, en føkka høytaler i salen og tidvis grovt irriterende musikkvalg. Mulig filmanmeldelse senere.

Horror Masterclass: Sam walker : et seminar\foredrag om Horror\ekstremfilm

Hunger: film om politiske IRA fanger og deres situasjon, skal være tungt stoff.

Minimalen: Horror 1 & 2: arrangement om horrorfilm.

Appaloosa: klassisk amerikansk western med Ed Harris og Viggo Mortensen. Regi; Ed Harris.

Gran Torino: Ny film fra og med Clint Eastwood.

The investigator: ungarsk Krimhistorie som sikkert byr på kvalitet.

The Wave: tysk film om ansvar, menneskets natur og hvordan Nazismen eller lignende kan skje igjen.

Stalags: Israelsk dokumentar om noe som Kosmorama beskriver som: Holocaust-Porno.

Kosmorama

Da var Kosmorama over oss igjen. Planen er å se endel forskjellig og en oppdatering på hva jeg har sett kommer senere og kanskje en filmanmeldelse eller to. Mine meninger om filmene jeg ser, får dere iallefall.

menneskeetende biler, Hijab-jig, streikende kontorrekvisita og andre trivialiteter

En stund siden jeg har skrevet noe her, føles jo som skriver for meg selv bare og det er jo ganske deprimerende "ja jeg har en blogg som leses av mine 17 katter og mitt plastikk juletre". men hvem ellers skal man skrive for, om ikke en selv? Som Bokowski sa det: "straks man begynner å høre på lesere og gi dem det de vil ha, så er man møkk og befinner man seg flytende med resten av dritten" (ja da Bukowski sa sikkert ikke ordrett dette og sikkert mye bedre, men poenget står).

Så hva skal man si, hva skjer i denne kroken av verden? tydeligvis er folk opp tatt av skaut. neida dette er ikke en motenyhet, snarere tvert i mot, en religionsgreie vi alle har hørt om Hijab, og om Politiet skulle kunne bruke det. Uansett skal ikke ta den "debatten" men jeg finner det særdeles morsomt.
Hvordan da kan du spørre deg selv? joda, det er lett: jeg ser for meg Storberget (som ser alt annet enn stor ut) som teskjekjerring med Hijab danse Jig, med Siv Jensen i SS-uniform og ridepisk bak piskende og kaklende, og debattantene dansende og korende med til krystallglass knusende musikalmusikk. resten kan du se etter selv. Ser du? Morsomt.

ellers gir bilen min meg hodepine. Det kalles Sølvhvalen og jeg blir spist av den. Ikke som i Bibelen der du lever inni der, neida at jeg blir knust og av tusen små munner inni i magen på beistet og sakte fordøyes igjennom tiden.

jaja det var et innlegg til

gazastripen, indonesia, finanskrise, hjerteinfarkt

det er for mye å bry seg om.
for mye å sitte å bite negler over, å syns synd på og bli indignert og sint over.
enten så skal vi bli sinte over gazastripen eller at noen bringer opp holocaust
akkurat nå som de "stakkars" jødene i Israel teppebomber som barn som leker "soldat og terrorist"
partene har nå inngått våpenhvile, men vent! det er jo flere som lider! hva med disse vederstyggelighetene som foregår i Indonesia, eller ja med terrorister som bringer Mumbai på alle lepper?

og er det ikke terrorister rundt hvert hjørne, så er det alltids finanskrisa eller at du kan dø av hjerteinfarkt eller at det er en høyere sjans for demens i familien, at schizofreni har forekommet i din familie, at veggene dine begynner å bli famlet, famlet som ditt eget liv, eller fargene på tv-en selv om du har beste HD-kvalitet,
at bilen din er skrap, akkurat som helsa di, at Olav Tufte sier han skal legge opp hva skal bli av Norges ære i den edle Rosporten nå? eller at media mener at Siv Jensen furter over å ikke bli Statsminister, fordi Venstre sier: "NEI" og gjør alle femåringer stolt, at lånet ditt er for stort, eller kanskje du skulle lånt mer fordi det er billig? at.... at... at....