FilmFreak's Fantastiske Frenetiske Fiksjon

Kosmorama, Siste Dag

2010-03-16T20:33:00.000-07:00

Ja da var kosmorama over for denne gang. Første gang som frivillig som min del, og det var en fin erfaring.
Avrundet "lett" med to filmer og fikk et fint rundt tall på antallet filmer sett iløpet av festivalen, 20.

Kampen om Thamshavnbanen: en dokumentar om Orkla gruveindustris aktiviter under krigen og en historie som aldri har blitt fortalt. En veldig interessant dokumentar som jeg hadde lite å utsette på i allefall.

I love you, Phillip Morris: en komedie om en mann som plutselig finner ut at skal leve ut sitt som homofil, gode rolletolkninger av Ewan McGregor og Jim Carrey. rimelig morsom, men tapte seg på de følelsladde øyeblikkene som ikke satt helt, likevel en solid film.

mine topp 5 festival favoritter:

The revenant: en annerledes vampyrkomedie.

Mum & Dad: en annerledes Slasher

Mary & Max: en animasjonsfilm om et uvanlig vennskap.

Angel at sea: en fransk film om en fars sjeleknusende depresjon og ringvirkningene det gir.

Boneman: østerriksk kullsvartkomedie.

Kosmorama, Dag 5

2010-03-16T20:16:00.000-07:00

Jobbet som frivillig på festivalen, så fikk bare tid til en film.

The last days of Emma Blank: Nederlandsk halv-absurd komedie om en gammel dame som blir vartet opp av en stab, og noe mer... en komedie som hadde sine øyeblikk, men som ikke helt greide å engasjere meg, alt i alt en grei film.

Kosmorama, dag 4

2010-03-14T19:37:00.000-07:00

Startet dagen seint i dag og, kl. 17.

programmet:

Ordinary people: En særs minimalistisk film om hvordan man kan bli en krigsforbryter. Usikker på dette var en veldig dårlig film, eller veldig bra. kjedelig til tider,men med en slik stil er det som skjer desto sterkere pga. fraværet av filmatiske virkemidler.

Samson and delilah: En sosialrealistisk film om bittelite aboriginer-samfunn og to 15 år gamle ungdommer. Igjen en rimelig minimalistisk film, men ikke på langt nær det uttrykket til Ordinary people. Alt i alt en solid film.

Libanon: En ytterst klaustrofobisk film om et stridsvognslag under krigen i Libanon. Et ytterst interessant filmatisk uttrykk men utover det, en grei film.

The Revenant: En amerikansk annerledes vampyr-komedie, og dagens høydepunkt. Kanskje festivalfavoritt, iallefall topp 3. Håper denne kommer på DVD!

Alt i alt en bra dag, med en "tung" start, ypperlig rundet av med et stykke fantastisk tøv!

Kosmorama 2010, Dag 3

2010-03-13T17:41:00.000-08:00

Startet dagen litt utenom det jeg hadde planlagt, Libanon måtte vike for ashes and blood pga. tidspunkt. Gadd faen ikke kreke meg til Nova før kl. 15.

Progammet:

Ashes and Blood: noe så sært som en fransk matriarkalsk mafia film.

Angel at sea: et poetisk merksnodig fransk drama om en fars sjeleknusende depresjon og de ringvirkningene det gir.

Kanikosen: japansk halv surrealistisk film om et opprør på en krabbebåt, ikke så bra som forventet.

Night of the hunter: Rimelig udefinerbar film fra Charles Laughton fra 1955 om gjemte penger.

Boneman: Østerriksk kullsvart komedie, en utfordrer til personlig festival favoritt.

Kosmorama 2010, Dag 2

2010-03-12T15:51:00.000-08:00

Etter en slitsom men god dag fylt med et bredt spektrum med filmer i går, startet jeg dag 2 av festivalen en anelse sent, kl. 17.

Programmet:

Midt-norsk film presenter: et knippe av hva som lurer i hodene på Midt-Norges filmskapere, så del 1 før jeg ikke gadd mer, ganske interessant, men ville ha noen "ordentlige" filmer istedet.

Nattsug: sveitsisk road-movie thriller, basert på romanen av Fredrik Skagen med samme navn.

Desert flower: gripende bittersøt rags to riches historie om ei jente fra somalia som blir super modell.

Alt i alt, en dårligere dag enn igår. Gode filmer, men slår ikke Mary & Max og Mum & Dad.

Kosmorama 2010

2010-03-11T16:23:00.001-08:00

Vet ikke hvor mange som kommer til å lese dette, og det er jævlig lenge siden sist jeg postet noe her, men starten på en ny runde Kosmorama fortjente en post.
Etter å ha brukt hele resten av uka som frivillig, så startet endelig festivalen og jeg hadde også heldigvis fri.
så 5 filmer:

Fog: asiatisk film dyppet i italiensk neo-realisme.

The house of the devil: Skikkelig retro-horror.

Mary & Max: animasjonsfilm om et uvanlig vennskap, som har muligheten til å bli en mine personlige festival favoritter.

The Shock Doctrine: sensasjonell, ensidig, men likevel uhyre tankevekkende dokumentar om Milton Friedmans økonomiske tanker, og disse ideene effekt på verden.

Mum & Dad: en litt annerledes Slasher, min favoritt så langt.

My Life According To Nick Cave

2009-07-28T17:30:00.000-07:00

Dette var en fjesbok-sak jeg synes var artig.

Consider yourself tagged if I didn't tag you and you'd like to do it. Using only song names from ONE ARTIST, cleverly answer these questions. Pass it on to 15 people, include me. You can't use the band I used. Try not to repeat a song title. It's a lot harder than you think! Repost as "my life according to (band name)"

Pick Your Artist: Nick Cave

Are you a male or female:
Loverman

Describe yourself:
Midnight Man

How do you feel:
Darker With The Day

Describe where you currently live:
Moonland

If you could go anywhere, where would you go?
Where The Wild Roses Grow

Your favorite form of transportation:
Lovely Creature

Your best friend is:
Red Right Hand

You and your best friend are:
The Curse of Millhaven

What's the weather like:
Fifteen feet of Pure White Snow

What's your favorite time?
When I First Came to Town

If your life was a TV show, what would it be called:
Night of The Lotus Eaters

What is life to you:
Rye Whiskey

Your last relationship:
Nobody's Baby Now

Your fear:
The Kindness of Strangers

What is the best advice you have to give:
Dig, Lazarus, Dig!!!

Thought for the Day:
Where Do We Go Now But Nowhere

How I would like to die:
As I Sat Sadly By Her Side

My soul's present condition:
Far From Me

My motto:
People Ain't No Good

La Den Rette Komme Inn

2009-07-28T10:33:00.001-07:00

La Den Rette Komme Inn

En krypende genial atmosfære, godt skuespill, intelligent bruk av musikk og subtilitet. Dette er undertegnedes favoritt vampyrfilm noensinne.

Med bla: Kåre Hedebrant, Lina Leandersson, Per Ragnar, Henrik Dahl mfl.
Regi: Tomas Alfredson
Manus: John Ajvide Lindqvist
Produsert: 2008
Språk: Svensk
Kategori: Grøsser
Spilletid: 109 min.

Året er 1981. Snøen ligger tungt over Stockholm- forstaden Blackeberg. Oscar (Kåre Hedebrant) bryr seg lite om snøen, han tenker bare på skolen og Jonny og å bli ydmyket en gang til.
Men så skjer det noe, Oscar får nye naboer en merkelig og mystisk jente ved navn Eli (Lina Leandersson) og hennes far (Per Ragnar). Så begynner merkelige ting å skje og Oscar får vite at Eli ikke er noen jente.

Dette er en film som hadde passet perfekt inn i Eddi’s fra Bok til film artikkel serie, men æren faller på undertegnede prøve å anmelde denne filmen etter beste evne. Håpet er at det ikke blir en skuffelse.

Regissør Tomas Alfredson evner i La Den Rette Komme Inn ved god hjelp av forfatter og manusforfatter John Ajvide Lindquist å lage en rimelig unik film som kritikere og andre har kalt en ”romantisk skrekkfilm”.

Ved å bruke forfatteren av boka som manusforfatter får man en film som er tro mot den geniale og halvsprøe boka som denne filmen er basert på.
Uttrykket blir naturligvis annerledes og filmen har mistet noen nyanser i forhold til boka uten at det gjør filmen noe mindre sterkere, det blir bare en like genial, om dog noe annerledes historie.

Videre så har filmen en god bruk av musikk (også da en kjennskap til billedbruk i forhold til stillhet) og har noe så uvanlig og genialt som subtilitet i en vampyrfilm og det gjør bare at vampyren står sterkere enn vanlig ikke minst pga. at denne vampyren er et barn, men på en helt annen måte enn Kirsten Dunsts rolle i Interview with a vampire, (selv om hennes rolle også er en veldig god rolle). Kåre Hedebrant og Lina Leandersson gjør en hjerneknaddende bra debut som Oscar og Eli.
Det meste i klaffer i La Den Rette Komme Inn, sjelden har undertegnende blitt så dratt inn i en film uten å finne småtteri som ødelegger stemning og atmosfære. Billedbruk, musikk, sminke, roller, dramaturgi ja som sagt bort i mot alt er knyttet med en kunstnerisk klo som får det hele til å sitte som en skintight latex bodysuit uten at du merker det. Liker ikke bruke ordet perfekt men denne filmen skraper borti det, i alle fall så er denne filmen det nærmeste undertegnede har kommet den perfekte vampyrfilm, kanskje nettopp fordi den ikke prøve å være en vampyrfilm.
Eneste som er en skuffelse på La Den Rette Komme Inn er den totale mangelen på bra ekstramateriale, man får bare et kommentarspor et bildegalleri og trailere.

Konklusjon, Vampyrfilm elskere burde se denne filmen for en særs annerledes vampyrfilm som er så merkelig på grunn av det faktum at filmen kunne ha funket særs bra uten å ha med vampyrelementet i likhet med boka. Men det er fordi filmen har med en vampyr og filmen blir noe helt spesielt.
Og er du ingen fan av vampyrfilmer så gi likevel denne filmen sjansen, du vil ikke bli skuffet.

John Adams

2009-07-28T10:18:00.000-07:00

John Adams

En miniserie om den minst kjent av Amerikas ”founding fathers” John Adams. En påkostet affære, med tidvis glitrende skuespill og karakterer med feil og mangler. Franklin er en tullebukk, Jefferson en rabiat revolusjonær, Washington mumlende og motvillig, og hovedpersonen selv hard som flint.

Med bla: Paul Giamatti, Laura Linney, Stephen Dillane, m.fl.

Regi: Tom Hooper

Manus: Kirk Ellis, David McCullough

Produsert: 2008

Språk: Engelsk

Kategori: Drama

Spilletid: 482 min

Serien følger 50 år av John Adams’ liv og levnet. Hans kamp for uavhengighet, hans personlige triumfer og nederlag. En karakterstudie for spesielt interesserte og dramaelskere.

Når jeg sa meg villig til å anmelde miniseren John Adams, visste jeg ikke helt hva jeg forventet, og som med det meste ble noe som forventet, mens andre overrasket helt. Heldigvis.

Denne serien har vunnet haugevis av priser inkl. 13 Emmy-er, og har sikkert budsjettet til bruttonasjonalproduktet til en afrikansk region. Men om alle disse prisene er fortjent er jeg usikker på.

At den stødige Paul Giamatti får stort spillerom til å briljere er seg som hør og bør som hovedrolleinnehaver og han skuffer ikke. Mer overraskende er det at Laura Linney får så stor virkning på John Adams og serien som helhet som hans kone, anker og ukuelige støtte.

Det mest imponerende med denne miniserien er språket i dialogene, og det skarpe øyet for detaljer, fra latexnesa til den som spiller Washington for å få han til å ligne mer, til råtnende tenner og skiftende moter. Sjeldent har jeg blitt så positivt overrasket over øyet for detaljer i en serie eller film.

En av de tingene som forvirret meg som ikke er noen ekspert på amerikansk historie ved en serie med et slikt historisk spenn, er at når man hopper videre i årene som om man hopper paradis med tiden, er at man sitter igjen med en gnagende følelse at det er mye man ikke har fått med seg. Ting vel kunne vært essensielt for handlingen.

Likevel så greier tydeligvis ikke påkostete amerikanske produksjoner om eget liv og levnet og helter, å fri seg helt fra å bli kvalmende sukkersøt sentimentalt og overlegent som jeg fryktet ved en produksjon som omhandler noe som forherliget som Amerikas ”founding fathers”.

Ekstramateriale:

- David McCullough: Painting With Words

(en dokumentar om forfatter David McCullough)

- Facts are stubborn things

(en hendig, men også muligens irriterende feature som popper opp med alt mulig nyttig og unyttig factbites om tiden i hver episode)

- Kortfilm: The Making of John Adams

Konklusjon

Alt i alt en serie mer om personen John Adams og hans familie enn noe annet, og det er kanskje det er det bør være? Uansett en underholdende serie på tross av spasmer av forherligelse men likevel noe av det mest nyanserte jeg har sett som omhandler den tidsperioden i Amerika. Se den om du er spesielt interessert, liker dialog, eller kostymer eller drama.

Filmforumet

2009-05-13T15:45:00.000-07:00

en stund siden sist, men gladelige nyheter! jeg har begynt å skrive for et filmforum
sjekk ut her: http://www.filmforumet.no/ jeg kommer forhåpentligvis å få lagt ut filmanmeldelser der ute i fremtiden.

kosmorama

2009-03-29T08:36:00.000-07:00

kosmorama er over.
Min første, og jeg forbanner meg selv at jeg ikke har gått på denne festivalen før. det var så mange interessante filmer at jeg fikk bare med noen få av det jeg hadde lyst til. døgnet har for lite timer rett og slett.

er mange filmer jeg skulle ha nevnt her i bloggen og, men jeg glemmer ofte hva som var spesielt med filmene (en fare når man ser 3-4 filmer daglig over noen dager), men jeg kan nevne at ikke bare var filmene interessante men også minimalen og seminarene var interessante (iallefall for meg personlig).
håper de setter et like variert og interessant program neste gang.

Jeg gleder meg til neste år!

Stalags

2009-03-12T12:52:00.000-07:00

Av: Julius F. Wuttudal

Stalags er en dokumentar om noe så fantastisk sært og ypperlig som Holocaust-Porno.

Stalags er navnet på paperback bøkene som kom på 60-tallet i Israel som omhandler fiktive Sadomasochistiske og seksuelle opplevelser som allierte krigsfanger (hovedsaklig amerikanske piloter) ble utsatt for av ytterst barmfarge blonde SS-vakter, og disse tjenestene ble alltid gjengjeldt.

Som ikke emnet var nok for å produsere en interessant dokumentar, så evner regissør Ari Libsker å penetrere noen av grobunnene for Israels tanker om Holocaust som foreksempel det faktum at slike historier blir en del av skole pensum og sett på som historisk fakta av lærere.

og kanskje, bare kanskje, at Israels tidlige Pornografiske fantasier rundt underkastelse, makt, og vold forklarer mer enn en skulle tro?

Uansett et fantastisk fascinerende emne (som for mitt vedkommende fikk meg til tenke på Nazisplotation Trilogien Ilsa) og en tankevekkende og godt produsert dokumentar. Et absolutt Must!

Link til Kosmoramas sider om Stalags

The Investigator

2009-03-12T11:03:00.000-07:00

Av: Julius F. Wuttudal

The Investigator er en debutfilm som krangler sterkt med Briller (Megane) om min favoritt under årets Kosmorama. Attila Gigor evner å lage en god krim historie men det som står sterkest her for meg her, er krydderet og ikke retten.

Gigor fyller en ellers grei krim historie med absurditeter, en særs uvanlig hovedrolleinhaver i den stillfarende obdusenten Malkav (hvem som har spilt Vampre The masquerade digger ikke det navnet, men jeg digrerer), og et lass med sort og overraskende humor.

Zsolt Anger er simpelthen fantastisk i rollen Malkav, sjeldent har jeg sett så mye gjort med så lite.

Absolutt en film som overrasker og evner å være mer et puslespill som de fleste krim filmer er. Anbefales på det sterkeste.

Link til Kosmoramas sider om The Investigator

Nirvana

2009-03-11T07:30:00.000-07:00

Av Julius F. Wuttudal

Det russiske filmen Nirvana er en film om ungdom, dop, liv og indirekte om mote og estetikk.

Kosmorama kaller Nirvana for: "Blade Runner i regi av Rembrandt, eller en cyberpunk junkie-versjon av Russian Ark"

Dette er helt klart den mest spektakulære visuelle filmen jeg har sett på lenge, eller i det hele tatt. når det gjelder sminke og kostymer. Sansen for detaljer i Nirvana er veldig imponerende, fra den nedslitte leiligheten hovedpersonene lever i, til St. Petersburg som by. Dette er en film som om regissøren hadde sagt til sine make-up artister, fotoansvarlig, produksjonleder: gjør hva dere vil!

En fantastisk galskap av et visuellt utrykk og det godt mulig jeg aldri ser så fantastiske kostymer igjen. Men er dette en god film?

Vel må nesten det eneste svakheten til de fantastiske sminke og frisyre er den noen ganger er så mange at jeg personlig ikke fikk med meg dybden og detaljene i hver sminkejobb og hver frisyre.
Videre så synes jeg at filmen mangler dybde og skuespillerkunst og har et ganske svakt manus.
Men kanskje det er sånn at frisyrene og det visuelle utrykket er så genialt og har en eksplosiv nerve av galskap at det stiller alle andre bestrebelser i skyggen? Godt mulig.

Det mest unike visuelle filmen jeg har sett på lenge og vel verdt en titt, og ha i en evt. DVD samling som et eksempel på hvordan man bryter grenser på sminke og frisørfronten.

Link til Kosmorama sine sider om Nirvana

Horror Masterclass: Sam Walker

2009-03-10T04:51:00.000-07:00

av: Julius F. Wuttudal

Jeg tok en sjanse under årets Kosmorama, jeg sa til meg selv: se heller seminarer og kortfilmer som du kanskje aldri ser igjen, enn filmer som du kanskje plukker opp på DVD. Det er jeg evig glad for at gjorde!

Det andre jeg var med på under Kosmorama var seminaret Horror Masterclass med Sam Walker.
Jeg må tilstå at jeg ikke hadde peiling på hvem Sam Walker var, heller hadde jeg ikke sett mye kortfilmer og iallefall ikke Horror-kortfilmer.

Det eneste jeg kan si at jeg ble positivt overrasket, om ikke nesten blåst ned av stolen.
Seminaret startet med en visning av Sam Walkers film "Teabreak" (som jeg fikk en glede av se igjen på Minimalens Horror 2). Derfra var lista satt.

Hvem visste at Horror-kortfilmer kunne favne så mye og være så teknisk bra laget? Faen ikke jeg!

Så begynte Sam Walker å snakke om sine egne erfaringer om film og hva som drev han til å bruke et medium som Horror og hvorfor kortfilmer (som kan sies at det er vel der man starter fordi man ikke har ressurser til å lage en langfilm). Jeg fant det veldig interessant at Sam Walker startet ut med å lage absurde og surrealistiske filmer og at det først når startet å vinne priser på festivaler i horror kategorier at han glei mer inn i Horror som en sjanger.

Seminaret favnet kanskje ikke så mye teknisk og praktiske tips, men likevel var det interessant å høre Sam Walker egne synsinger om Horror som en sjanger og hvordan det er å lage film.

Vi fikk den glede av se Sam Walkers første film "Duckchildren" en herlig surrealistisk og absurd film som minner meg selv iallefall om en drømmeseksvens av David Lynch og en film av en venn av Walker som jeg uheldigvis ikke husker navnet på akkurat nå kalt "the Cat with Hands".
Som var en herlig blanding av animasjon, musikk og skuespill.
Det var lett å se Sam Walkers poeng at de beste filmskaperne har øye for detaljer, han har sikkert rett.

Til slutt vil jeg bare si at seminaret ble krydret av at Sam Walker virket komfortabel og spøkte og lo og åpnet for meninger fra salen. dette gjorde seminaret eller foredraget til veldig helhetlig og ikke minst en morsom og god opplevelse. Sam Walker ble også hjulpet av det faktum at etter all sansynlighet er greipa kar. Han var veldig lett å snakke med, både under og etter seminaret.

Kanskje min beste opplevelse under Kosmorama, men vanskelig å sammenligne med en film, men uansett god reklame for Kosmoramas Seminarer og Minimalen iallefall.
Håper Kosmorama favner å få et like bra seminar program neste år. Jeg spytter nesten ut tenner i frustrasjon av at jeg ikke fikk sett alt av seminar jeg hadde lyst til.

Megane (Briller)

2009-03-09T16:20:00.000-07:00

Av: Julius F. Wuttudal

Jeg vet ikke om det er utrolig sleipt, sleskt eller tarvelig å spise Frokost på Burger King etter en slik underfundig, subtil, og visuelt vakker film som Briller, men her er jeg nå. Jeg prøver febrilsk å fange følelsen jeg hadde under og rett etter briller, mens en campy 80talls sang "pour some sugar on me" av et band jeg ikke husker i farta, spyr ut av høytaleren og jeg trykker i meg en cheeseburger, men det er som å fange ildfluer med slegge. Jeg har vel bare men meg selv å takke.

Taeko kommer til et gjestehus ved en fantastisk strand og andre naturomgivelser uten mobildekning. Her kan hun endelig slappe av og bare "være". Men sakte og subtilt blir hun forstyrret og utfordret.

Sjeldent har jeg blitt så dratt inn i en stemning så mye, som en film som Briller, vakre bilder som understreker stemningen, og subtil skuespillerkunst fra alle større roller, men kanskje spesielt hovedrollen hjelper til å knuse enhver indre kritiker og lar deg bare nyte filmen.

På en måte følte jeg en stund at filmen handler om konformitet for min egen del, fordi Taekos grenser blir så smått og uhøytidelig utfordret til konformere seg til gjestehusets ritualer, men dette skjer kun på Taekos premisser så enhver form for fiendtlighet man kan få mot vertene skylles kjapt vekk som en av strandas lyseblå bølger.

Jeg kan si at hvis jeg skal finne noe kritikk av denne filmen så må det vel være at noen få øyeblikk har den en tendens til anmassende filosofi, men siden man er sånn i stemningen og når man har flirt og koset seg så lenge er dette kun en liten ripe i lakken på en ellers så strøken og velfungerende bil, for å si det sånn.

Alt i alt maner Briller til ettertanke om hvordan vi lever våre liv og hva vi verdsetter hos en mennesker.

Jeg kunne bare smile når jeg kom ut av kinosalen, og kan huske en sterk trang til å nynne: "I Fe-el good na-na-na-na-na" noe jeg selvfølgelig ikke gjorde.

Om dette er min favoritt under Kosomorama vites ikke, men om ikke, så kommer den nære, fordømt nære.

Personlig håper virkelig denne filmen er å finne på DVD, for denne må jeg bare ha, som en ubotelig kynikers personlige Prozac. Det er bare å nyte!

PS: jeg har hørt at Briller skal komme på ordinær kino snart (eller var det noe jeg drømte?) uansett så kan de fleste nyte kunstverket Briller og roe ned i framtiden også.

Link til Kosmorama sine sider om Briller

Program Kosmorama

2009-03-06T12:13:00.000-08:00

Da har jeg laget mitt eget lille program for Kosmorama.

Container: en sær monolog film lagt opp som en drøm om transvestittisme og fetisjisme av Lukas Moodyson, en rar opplevelse er vel det eneste jeg kan si om det.

Watchmen: (teknisk sett ikke som del av Kosmorama men står på programet så jeg nevner det likevel) film av Zack Snyder om graphic novelen ved samme navn. Eneste Graphic Novelen som har vunnet The Hugo Award. 96% tro mot Graphic Novelen perfeksjonen ødelagt av det, en føkka høytaler i salen og tidvis grovt irriterende musikkvalg. Mulig filmanmeldelse senere.

Horror Masterclass: Sam walker : et seminar\foredrag om Horror\ekstremfilm

Hunger: film om politiske IRA fanger og deres situasjon, skal være tungt stoff.

Minimalen: Horror 1 & 2: arrangement om horrorfilm.

Appaloosa: klassisk amerikansk western med Ed Harris og Viggo Mortensen. Regi; Ed Harris.

Gran Torino: Ny film fra og med Clint Eastwood.

The investigator: ungarsk Krimhistorie som sikkert byr på kvalitet.

The Wave: tysk film om ansvar, menneskets natur og hvordan Nazismen eller lignende kan skje igjen.

Stalags: Israelsk dokumentar om noe som Kosmorama beskriver som: Holocaust-Porno.

Kosmorama

2009-03-04T15:03:00.000-08:00

Da var Kosmorama over oss igjen. Planen er å se endel forskjellig og en oppdatering på hva jeg har sett kommer senere og kanskje en filmanmeldelse eller to. Mine meninger om filmene jeg ser, får dere iallefall.

menneskeetende biler, Hijab-jig, streikende kontorrekvisita og andre trivialiteter

2009-02-20T15:38:00.000-08:00

En stund siden jeg har skrevet noe her, føles jo som skriver for meg selv bare og det er jo ganske deprimerende "ja jeg har en blogg som leses av mine 17 katter og mitt plastikk juletre". men hvem ellers skal man skrive for, om ikke en selv? Som Bokowski sa det: "straks man begynner å høre på lesere og gi dem det de vil ha, så er man møkk og befinner man seg flytende med resten av dritten" (ja da Bukowski sa sikkert ikke ordrett dette og sikkert mye bedre, men poenget står).

Så hva skal man si, hva skjer i denne kroken av verden? tydeligvis er folk opp tatt av skaut. neida dette er ikke en motenyhet, snarere tvert i mot, en religionsgreie vi alle har hørt om Hijab, og om Politiet skulle kunne bruke det. Uansett skal ikke ta den "debatten" men jeg finner det særdeles morsomt.
Hvordan da kan du spørre deg selv? joda, det er lett: jeg ser for meg Storberget (som ser alt annet enn stor ut) som teskjekjerring med Hijab danse Jig, med Siv Jensen i SS-uniform og ridepisk bak piskende og kaklende, og debattantene dansende og korende med til krystallglass knusende musikalmusikk. resten kan du se etter selv. Ser du? Morsomt.

ellers gir bilen min meg hodepine. Det kalles Sølvhvalen og jeg blir spist av den. Ikke som i Bibelen der du lever inni der, neida at jeg blir knust og av tusen små munner inni i magen på beistet og sakte fordøyes igjennom tiden.

jaja det var et innlegg til

gazastripen, indonesia, finanskrise, hjerteinfarkt

2009-01-20T03:48:00.000-08:00

det er for mye å bry seg om.
for mye å sitte å bite negler over, å syns synd på og bli indignert og sint over.
enten så skal vi bli sinte over gazastripen eller at noen bringer opp holocaust
akkurat nå som de "stakkars" jødene i Israel teppebomber som barn som leker "soldat og terrorist"
partene har nå inngått våpenhvile, men vent! det er jo flere som lider! hva med disse vederstyggelighetene som foregår i Indonesia, eller ja med terrorister som bringer Mumbai på alle lepper?

og er det ikke terrorister rundt hvert hjørne, så er det alltids finanskrisa eller at du kan dø av hjerteinfarkt eller at det er en høyere sjans for demens i familien, at schizofreni har forekommet i din familie, at veggene dine begynner å bli famlet, famlet som ditt eget liv, eller fargene på tv-en selv om du har beste HD-kvalitet,
at bilen din er skrap, akkurat som helsa di, at Olav Tufte sier han skal legge opp hva skal bli av Norges ære i den edle Rosporten nå? eller at media mener at Siv Jensen furter over å ikke bli Statsminister, fordi Venstre sier: "NEI" og gjør alle femåringer stolt, at lånet ditt er for stort, eller kanskje du skulle lånt mer fordi det er billig? at.... at... at....

flere som har eklektisk musikksmak?

2009-01-02T21:04:00.000-08:00

en ting jeg har lurt på: er det flere som har en eklektisk musikksmak?

Jeg har iallefall det, jeg har mye rart, mine to favoritt sjangere om jeg kan si det er Blues og Svartmetall men liker mye annet også Progrock, heavyrock, har alt mulig rart i samlinga mi, til div. humør og tider. Virker også som jeg har ulik smak til ulik tid, noen ganger funker blues andre ganger Svartmetall, andre ganger igjen progrock f.eks. Videre så går dette i bølger.

flere som har det sånn?

et nytt år

2009-01-01T15:03:00.000-08:00

ja, da var det enda et nytt år, og gratulerer til de som har kravla, krøpet, og kjempa seg igjennom det forrige året.

jepp da var det klart for et nytt meningløst år, med gaza-stripen okkupert, finansiell ruin, fremeles irriterende popsanger i listene, og idioter som bestemmer, større idioter som velger de, og religionspsykopater fra islam, kristendom og scientologi som dreper hverandre, kriger mot vitenskapen, og alt den andre dritten.

hvem av dere er klar til trykke på den røde knappen og si: fuck it! ?

personlige theme songs

2008-12-12T16:21:00.000-08:00

kom til å tenke på evt. personlige theme song, hvilke themes hadde passet til hvilke personer? hva med deg selv? hva med dine venner?
når det gjelder meg selv så har jeg et par i tankene: Freak Kitchen's "Regular Guy" eller Raga Rockers' "Noen å hate".

hva tror du?

tid, relativt, psykopatisk, eller latterlig?

2008-11-30T14:54:00.000-08:00

hei
det er vel lenge siden, og jeg har vel ingen annen grunn til å legge inn et innlegg, dette innlegget, enn at det har gått tid, og det faktum at hvis jeg ikke jeg gjør det nå, kanskje jeg slutter med hele denne dritten istedet.
"hva er det som er så spesielt med i dag", hører jeg at du kanskje spør deg sjøl, og det er jo et legitimt spørsmål. så hva er det som er så spesielt med i dag, er det at det er søndag, at det er noe magisk med den siste dagen i November, eller en gigantisk skjærsild i timene mellom November og Desember? vet du hva svaret er?
ikke en dritt.
ikke kloakkdritt ikke flytoalettdritt, ikke dritt-som-setter-seg-fast-under-skoen-din-på-toalett-papir-"skottlands verste toalett"-som-statist-i-"Trainspotting" dritt.

egentlig skriver jeg bare fordi jeg har lyst og fordi at det er en stund siden, og kanskje fordi at dagen i dag har inneholdt begge ekstremene på skalaen av kvalitet.
leste ferdig boka "la den rette komme inn" av John Ajvide Lindqvist og Steven Soderbergs "Oceans Twelve" og en selv en idiot vet vel hvor de to tingene ligger på skalaen av kvalitet. nei vent, en idiot vil nok ikke vite det. vet jeg det?... vet du?

Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

2008-10-16T07:04:00.000-07:00

IPLOS (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) er ifølge helsedirektoratet: "et informasjonssystem basert på individopplysninger om søkere og mottagere av kommunale sosial- og helsetjenester.”

tror man virkelig at å ytterligere diskriminere funksjonshemmende ved et slikt register er veien å gå!? det var visst noen i Tyskland på 30-tallet som hadde samme ide.
denne og lignende artikler illustrerer hva jeg mener og poenget mitt bedre enn jeg kan.

det er til å bli fysisk kvalm av!

Hurra for Norge! Nazismen er tilbake!

Filmanmeldelse: Tropa de Elite

2008-10-13T07:34:00.002-07:00

En Knyttneve i Magen

Av Julius F. Wuttudal

Tropa de elite er en film som ikke legger 2 fingre imellom. Den er kontroversiell, hardbarka og på overflaten er en knallgod action film, men under overflaten er filmen også mer, den er en karakter studie og en karakter drevet film. Denne filmen er rå og brutal i sin fremstilling av BOPE (tropa de elite, elitetroppen) som filmen sentrer rundt. Denne filmen er blottet for hollywoodsk forherligelse av konflikt og egne styrker, og maner til debatt, en skikkelig Knyttneve i magen!

Produksjons år: 2007

Sjanger: Action\Drama

Regissør: Jose Padilha

Manus: Andre Batista (bok ”Elite da Tropa”, manus), Braulio Mantovani (manus), Jose Padilha (manus), Rodrigo Pimentel (Bok ”Elite da Tropa”, manus), Luiz Eduardo Soares (Bok ”Elite da Tropa”)

Med Bla: Wagner Moura, André Ramiro, Caio Junqueira, Milhem Cortaz, Fernanda Machado, Maria Ribeiro, Fábio Lago, Fernanda de Freitas, Paulo Vilela, Marcelo Valle, Marcello Escorel m.fl.

Varighet: 115 min

Tropa de Elite fortelles i stemmen til Kaptein Nascimento (Moura) han er leder av Alpha teamet av BOPE, brasils spesial politistyrke som går inn der vanlig politi sliter eller nekter å gå. Men jobben er utrolig stressende og kona hans er gravid, han må finne en erstatter, og det kjapt. To stk. utmerker seg: den impulsive Neto (Junqueria), og den analyserende Matias (Ramiro). Som Nascimento sier: ”jeg skulle gjerne hatt de begge, motet til den ene, og hjernen til den andre”.

Filmen har fått mye kritikk for å være rå og usminka i sitt uttrykk og for å ta BOPEs synspunkt på narkotika og fattigdom problematikken i Rio. Jeg synes personlig at denne streben for ”realisme” i filmen og vise alle karakterene og synspunkter på problematikken bare bidrar til å forme en særdeles sterk film på flere måter.

Denne filmen legger ikke to fingre imellom i sitt visuelle utrykk heller, BOPEs brutale synspunkter (ressurssterke studenter som røyker litt hasj eller kokain, får like mye forakt som hardbarka narkolangerne) og metoder (som inkl. tortur) får utbredt spillerom.

Videre kunne filmen utviklet seg til en selvforherligelse av BOPE og en regelrett usmakelig film (jeg skal ikke nevne div. amerikanske motstykker) men istedet viser filmen svakheter ved alle synspunktene (studentene, BOPE, politiet, langerne) og svakheter ved alle karakterene og en veldig realistisk (og ofte uventa) utvikling av de også.

Så for realistiske actionscener, ypperlige skuespillerprestasjoner voldelige (og ofte ubehagelige og provoserende) scener, så se denne filmen og form din egen mening. Dette blir det debatt av, En skikkelig knyttneve i magen!

Terningkast: 6

Poesi

2008-10-09T13:53:00.000-07:00

her er et "dikt" jeg har jobbet med i det siste, ikke et ferdig verk, men hvilket verk er vel det?

Arb.tittel: Tenner og Kjøtt

Av Julius F. Wuttudal

Tenner og Kjøtt!

Klør i blekblå måneskinn

Eim av frykt og død

Mørket, min venn knuger

Gapende kjeft suger

Naken heim og hyl

Kaklende latter

Tenner og Kjøtt!

Ivrig sug på Galskapens patter

Blodstenkt gress vaier

Hvisker skjult tro

Lette føtter på vaklende bro

Drypper blod kaldt

Grepet av svette og tårer

Tenner og Kjøtt!

Håpets lys tennes av dårer

Brøl av desperasjon

Druknes i kakofoni

Sverd og øks som en symfoni

Blodet og latter spruter

Skrotten merkes av menneskets snillhet

Filmer som kan ses mange ganger uten å miste verdi

2008-10-06T17:54:00.000-07:00

Jeg tenkte jeg skulle lage en liste, kanskje ikke den definitive lista, men min egen iallefall, over filmer som kan ses en masse ganger og ikke miste verdi. Dvs. være like underholdende hver gang.
dette er ikke nødvendigvis geniale, tankevekkende mesterverk men svært underholdende filmer.

her er noen som jeg kommer på i farta:

Hot Fuzz (2007)
Boondock Saints (1999)
Super Troopers (2001)
Return of the Killer Tomatoes (1988)
Conan The Barbarian (1982)
Shogun Assasin (1980)
Starship Troopers (1997)

kommer nok med fler etterhvert.

Filmanmeldelse: 300

2008-09-24T16:36:00.000-07:00

Homoerotisk Mesterverk

Av Julius F. Wuttudal

Innolja steriodemenn med maskara, 110 min. med selvmasturberende cheesy frihetspjatt av dialoger. Hylende irriterende soundtrack, så overdreven bruk av saktefilm at du har lyst til å dø. Selvhøytidelig, pompøst, hulemann-homoerotisk mesterverk. Denne må bare ses av ALLE, den er så fantastisk dårlig.

Produksjonsår: 2006

Sjanger: Action

Regissør: Zack Snyder

Manus: Zack Snyder (manus), Kurt Johnstad (manus), Michael Gordon (manus), Frank Miller

(Graphic Novel), Lynn Varley (Graphic Novel)

Med Bla: Gerard Butler, Lena Headey, Dominic West, David Wenham mfl.

Varighet: 117 min

Basert på slaget ved Thermopylae i 480 f.kr. der 300 spartanere (og en masse allierte og slaver, men dette kommer ikke fram av filmen) slåss mot en gigantisk persisk overmakt Og Frank Millers Graphic Novel.

Tja hva kan jeg si om denne filmen? Det gode: den er visuell ganske bra, Sikkert pga. Frank Millers Graphic Novel. Sånn. Det var alt jeg kan si positivt. Nå over til det negative.

Dialogen? Så cheesy og platt at jeg få vondt i sjelen, chakraene, og lilletåa. Og så full av historiske feil og moderne frihetsrunking.

Plott? Ikkeeksisterende, hullete som en sil, og til tider paradoksal og selvmotsigende.

Karakterer? Endimensjonale homoerotiske pansernasjonalister, uten noen form for utvikling, dette inkl. den ene sentralen kvinnelige rollen dronning Gorgo. Videre null forklaring på konflikten med de onde, jeg fristes til å bruke Bill baileys utrykk: ”the unspesified evil ones” som dette tilfellet er Perserne. De er til og med dehumanisert.

Visuelt utrykk? Innolja Steroidemenn med maskara som danser rundt i lendeklede og like gjerne kunne ha sunget Rammsteins ”Mann Gegen Mann” 24\7. Saktefilmseffekter som brukes til absolutt alt! Trene litt? Saktefilm, slåss litt? saktefilm Ha sex? Saktefilm (du skjønner nok hvor dette bærer) videre må det nevnes at filmen har flittig bruk av fortellerstemme. Jeg som elsker Sin City kan elske fortellerstemmer som jeg gjorde der, men i denne filmen så rett og slett ødelegger alle scener det brukes, det er som en pisk laget av glass biter som selvhøytidelig og suggererende pisker deg over hele kroppen og forventer og at du skal like det.

Soundtrack? Som en franksteinsk miks av irriterende gnålende nu-metall og pompøs hakkete deler av Ringenes herre og Gladiator, tilsynelatende splæsja utover filmen som en ape som lager ”kunst”. igjen så kunne man like gjerne ha slengt på Rammsteins "Mann Gegen Mann" eller en potpurri av Manowar som enkelte har gjort på youtube som fantribute, og det gjør seg bedre.

Videre så fremstilles Spartanerne som et demokratisk (noe de mest sannsynlig ikke var) frihetselskende (de holdt slaver) som står i mot tyranniet. Videre så forklares ikke noe det historiske grunnlaget for slaget, men det er vel for mye å be om på en slik overmåtelig megasuperultragiga pølsefest.

Denne filmen må ses av ALLE, den er så fantastisk dårlig, et Homoerotisk mesterverk.

Terningkast: 1

tilbake til gamle synder

2008-09-22T14:35:00.000-07:00

HEEEERREEESSS JULIUS! *psykotisk smil*

Vel da hadde jeg endelig fått nett oppe i ny leilighet. merkelig hvor mye ikke savna nettet, og hvor bemerkelsesverdig og snålt det har vært å få det tilbake ikke noe mye pomp og prakt, ikkenoe hey folk vi har savna deg strøm på msn ingenting. bevis bare en ting: man greier seg fint uten nett.
Det fikk meg til å tenke hva anna jeg kunne ha greid meg uten? TV? alle bøkene og filmene jeg har som jeg egentlig ikke trenger? for å quote en god film: tyler durden i Fight Club: "they've got us working jobs we hate, to earn money to buy shit we don't need" det er nok mye sannhet i det.
men hvor langt skal man dra det? skal man gi bort alt hva man eier? bo i et forfallent hus og puste inn gift daglig som i Fightclub? jeg har ofte ønska det, eller kanskje flytte inn i et kloster eller noe annet jeg-vil-gjøre-noe-med-livet-mitt-men likevel-anderledes-men-trendy greie.
alt har jo blitt fetishisert er du interessert i noe, er det en fetish, tilogmed trening, helsekost, røyking, vin og whisky, har blitt en fetish. det samme med en åndelig søken. Man hører jo om kjendiser som har egne kulter og guruer. Ikke engang ditt indre får være fri fra å være et uttrykk, eller en "statement" faen i helvete folk får ikke røyke, drikke, tilbe Gud eller Ånden I skopusseboksen i fred! dritten har slutta skvulpe rundt i kloakken og kommet inn hue på folk, inne i Eteren. kom igjen folkens la oss holde oss flytende på ekstremtelva av Livsstil.

Kortprosa

2008-08-15T03:50:00.000-07:00

Hadde en oppgave På skrivelinja der vi skulle mekke tekst utifra random ord på tavla dette var resultatet:

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Hul huleinngang i kraniet mitt der den sleske blodsugende dvergen min bor, der pipene på pipeorgelet synger i kor, sitter dvergens misdanna bror og siklende ser på ekstremporno røsket ut av netthinna mi. Her sitter altså denne dvergen og hans siklende mongo bror og spiller på nervene mine, gjør at jeg blir kastende, kavende unna søvnens favntak, i urolige drømmer dypper jeg ned i tjernet for å febrilsk få depresjonens maur fjernet.

Krypende, kravlende, i min insomniaørske, kommer jeg inn på baren, hilser på påskeharen, tar eteren hopper fra 60-meteren i mitt sinn, går sakte ned til helvetes innerste sirkler trinn for trinn.

Uten tittel

Av Julius F. Wuttudal

Foran fabrikken laget av tenner, står jeg som en håpløs maur foran en kjempe, jeg stirrer med uthulte øyne på plakaten, plakaten av fabrikken emblem, en grotesk svær salig satan karikatur, ved siden av renner en elv av rust, oppi elva flyter det tallløse lik, lik fulle av sprukken råte ligger og dupper, de er en gåte. Jeg kan ikke se noen sol, verden er et ormebol.

Filmanmeldelse: No Country For Old Men

2008-08-11T16:38:00.000-07:00

HELSVART MODERNE WESTERN

Av Julius F. Wuttudal

Ypperlig skuespill, fortjente Oscar, fantastiske bilder, mørk, nihilistisk og vakker verden, Coen Brødrene leverer kanskje deres beste film hittil.

No Country For Old Men

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Drama/Thriller

Regissør: Ethan og Joel Coen

Manus: Ethan og Joel Coen (manus) Cormac McCarthy (Roman)

Med bla: Josh Brolin, Javier Bardem, Tommy Lee Jones

Varighet: 122min

Basert på Cormac McCarthys bok med samme navn, No Country For Old Mens handling er om en mann, Llewelyn Moss (Brolin), som nærmest snubler borti en dophandel gått galt, han tar en veske med penger, og setter dermed i gang reaksjoner som får både iskalde leiemorder Anton Chigurh (Bardem), og kyniske og livstrøtte sheriff Ed Tom Bell (Jones) på sporet.

Den seneste filmen til Coen-brødrene (brødrene som ga oss fantastiske filmer som Fargo, The Man Who Wasn’t There, The Big Lebowski for å nevne noen), er kanskje deres beste. En film så vakker, brutal og med mage-vrengende bra bygd opp spenning, at det er nærmest en fryd å se. Det er ypperlig skuespill fra nesten hele skuespiller staben (også de små rollene) men de tre hovedrollene (om det går an å kalle dem det i denne filmen) Bardem, Brolin og Jones er fantastiske, og Bardems Oscar er (for en gangs skyld) så absolutt fortjent som den mest skumle og iskalde filmskurken siden Darth Vader (Star Wars). Videre stjeler nesten Tommy Lee Jones hele filmen med den beste skuespiller prestasjonen jeg har sett av han på lenge.

Dialogen i denne filmen er virkelig bra, det skyldes nok at man har holdt seg rimelig tro mot boka til Cormac McCarthy.

Filmens største styrke er likevel manuset, og verdenen som Cormac McCarthy har skapt og som Coen brødrene har ypperlig har gjort levende i bilder, en verden som er så mørk, nihilistisk og vakker at det nesten tar pusten fra deg.

Jeg har sett denne filmen 2 ganger og jeg tviler på den mister noe av sin verdi ved andre gjennomgang snarere tvert imot, den blir bare bedre og bedre, du merker ikke at den nesten ikke har noen musikk for eksempel. Denne filmen har potensialet til å bli en av mine favoritter, se den og døm sjøl.

Terningkast: 6

Filmanmeldelse: run fat boy run

2008-08-10T03:51:00.000-07:00

SPORTSLIG KOMIKK

Av Julius F. Wuttudal

En god hovedrolleinnehaver, morsom britisk humor, bra biroller på tross av å være en romantisk komedie. Denne filmen får deg lyst til å springe maraton, hvis Dennis kan så kan vel vi også.

Run Fat Boy Run

Produksjonsår: 2007

Sjanger: komedie

Regissør: David Schwimmer

Manus: Michael Ian Black (manus og story) Simon Pegg (manus)

Med bla: Simon Pegg, Thandie Newton, Hank Azaria, Dylan Moran, Harish Patel.

Varighet: 100 min.

Dennis (Pegg) er en lubben sikkerhetsvakt i undertøysbutikk. Fem år siden forlot han kjæresten sin Libby (Newton) ved alteret. Nå innser han at han vil henne tilbake, men hun er med ny tilsynelatende perfekt mann Whit (Azaria), for å overbevise henne bestemmer han seg for å stille i det samme årlige maraton som Whit. Med seg får han sin småegosentriske venn Gordon (Moran) og sin huseier (som han skylder endel husleie) Goshdashtidar (Patel) som personlige trenere.

Denne filmen er en romantisk komedie. Normalt hater jeg romantiske komedier men britiske holder en høy standard (kanskje noe med kvalitet og britisk humor kontra den amerikanske) og denne er intet unntak. Simon Pegg er rimelig brilliant som protagonist som alltid i slike filmer som bla. Hot Fuzz, Shawn of the Dead. Plottet er rimelig kjent og tynt som alltid i romantiske komedier men denne filmen krydrer dette, med godt skuespill og til tider genial komikk.

Ikke en overraskende film, men en særdeles morsom film. Som en romantisk komedie fungerer denne veldig godt, se denne i stedet for noe amerikansk møl.

Terningkast: Svak 4

Filmanmeldelse: Shoot em up

2008-08-09T05:25:00.000-07:00

SKAMLØS MORO

Av Julius F. Wuttudal

Masse latterlige skurker, sinnsyke actionsekvenser, masse skikkelig cheesy oneliners, en sexy Belucci som alltid, dette er skamløs moro.

Bare nyt.

Shoot 'em up.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Action

Regissør: Michael Davis

Manus: Michael Davis

Med bla: Clive Owen, Monica Belucci, Paul Giamatti.

Varighet: 86 min

Smith (Owen) sitter på en benk. En høygravid kvinne springer skrekkslagen forbi. To skumle menn følger etter. Smith tenker etter, så gjør han det han vet han ikke burde: han involverer seg. Smith hjelper til med fødselen av barnetog dreper de 2 mennene, men ikke før de hadde drept kvinnen. Mot sine bedre instinkter tar Smith vare på barnet. Det utløser en virvelvind av motstand fra en horde skumle menn ledet av Hertz (Giamatti). Smith rekrutterer også hjelp fra en spesialist hore Donna Quintano (Belucci) til å ta vare på spedbarnet mens de blir jaget av skurkene.

Denne filmen er skamløst moro, har et rimelig tynt plott og nærmest tegneseriemessige skyte og slåsse-scener, men det er eksakt hva er den er, og den prøver ikke å være noe annet. Med et tempo som gjør at du blir revet med, proppfull av "så dårlige at de blir bra" oneliners, en skurk som er så latterlig du nesten synes synd på han, og en helt som greier alt med nesten James Bond-stil er dette skamløs moro fra begynnelse til slutt. Mulig du ikke liker det hvis du vil ha en film med dybde og et adekvat plott, men dette er ikke det. Det er 86min godt laget ren underholdning. Ikke noe mesterverk og ikke en film som sitter i deg, men ta fram godteposen, skru opp volumet og nyt.

Terningkast: 4

Bursdag

2008-08-09T05:10:00.000-07:00

hah! da ble jeg et skritt nærmere grava. Hvordan det føles? tja, like bedritent som vanlig tror jeg, selv om jeg takker alle venner som har sendt "gratulerer med dagen".

Filmanmeldelse: Sweeney Todd

2008-08-08T11:03:00.000-07:00

DJEVELSK IRRITERENDE

Av Julius F. Wuttudal

Flotte kostymer, kunstig dialog. Irriterende synging, skuslet bort potensial.

Ikke engang trekkplasteret Johnny Depp kunne redde denne filmen.

Sweeney Todd: Demon Barber of Fleet Street.

Produksjonsår: 2007

Sjanger: Musikal/Thriller

Regissør: Tim Burton

Manus: Stephen Sondheim, Hugh Wheeler (musikal), Christopher Bond (manus).

Med bla: Johnny Depp, Helena Bonham Carter, Alan Rickman, Sacha Baron Cohen.

Varighet: 116min.

Basert på en populær musikal ved samme navn, Sweeney Todd handler om en barberer, Benjamin Barker (Depp) som blir deportert til Australia på en falsk anklage, pga. at dommer Turpin (Rickman), begjærer hans kone. Mange år senere kommer Barker tilbake, går nå under navnet Sweeney Todd og ved hjelp av en gammel venn som eier et bakeri, Mrs. Lovett (Bonham Carter) starter han opp sin gamle salong og sitt korstog for hevn.

Etter en periode uten noe fra Tim Burton-kanten og med en sånn bankers formular som: Tim Burton + Johnny Depp (Helena Bonham Carter) og gotikk, (filmer som Edward Saksehånd, Corpsebride mfl.) skulle man tro at man skulle få en rimelig bra film, musikal tiltross, men nei. Konseptet er interessant (hevn og mord i viktoriansk London) og Filmen har ypperlige kostymer (Johnny Depps utseende er rimelig genialt som alltid i Tim Burtons filmer bla.) og byen London er rimelig bra laget, (du får følelsen av å være i london i victoriansk tid) og filmen sparer ikke på blodet, men der stopper alt det positive jeg har å si om denne filmen. Det fleste sangene i denne filmen er irriterende, den lille av dialog (ikke synging) som er i filmen er dårlig og kunstig. Mulig det er bare undertegnendes noe forutinntatte mening om Musikaler, men denne er virkelig irriterende pga. resultatet når man ser på potensialet til denne filmen. Liker du Grease og Sound of Music, (og ikke besvimer av litt blod) så kommer du sikkert til å like denne filmen, men mitt tips er se heller en god musikal som Cry-baby eller Rocky Horror Picture Show.

Terningkast: Sterk 2

filmanmeldelse: Natural Born Killers

2008-08-07T03:05:00.000-07:00

Natural Born Killers

Av Julius F. Wuttudal

”it’s only murder, all god’s creatures do it” – Mickey Knox

Med bla. Woody Harrelson, Juliette Lewis, Robert Downey Jr., Tom Sizemore og Tommy Lee Jones.

Story: Quentin Tarantino

Regissør: Oliver Stone.

Natural Born Killers handler om Mickey og Mallory Knox som på over noen uker dreper 52 mennesker uten mål og mening, og medias fråtsing som en flokk rabiate bulimikere over dem.

Det har blitt sagt at denne filmen er et blikk på kjernen av 90-tallet, men jeg sier at filmen er like aktuell i sin verdi og media kritikk den dag i dag.

Du setter deg ned i sofaen, putter dvd i spiller’n, og etter en fantastisk åpning scene på en cafe som ender i en voldsorgie, er du klar til å hente hagla drepe all og enhver, sakte og brutalt, på en god måte. Det er sånn denne filmen får meg til å føle meg, men det viktige med denne filmen er ikke hvor mange eller hvordan Mickey&Mallory dreper folk, men det faktum at media snuser det opp som blodtørstige haier, og gir Mickey&Mallory stjernestatus.

Må si at jeg personlig har blandet forhold til Oliver Stones filmer, noen er helt fantastiske som denne, mens andre er brekningsmiddel.

Men må si at i Natural Born Killers klikker det meste, har lite å utsette på noen ting som helst.

Kamera vinkler, metoder av filmer, fargekomposisjon (for eksempel ypperlig bruk av en sterk bakgrunnsfarge i enkelte scener) og selvsagt slike ting som skuespillerprestasjoner er alle rimelig fantastiske ned til også bi-roller (som er uhyre sjeldent i min mening) som for eksempel Tom Sizemore’s rolle som Jack Scagnetti psyko-purk, og Tommy Lee Jones’ rolle som Dwight McCluskey fengselsdirektøren som kunne ha kommet rett fra Arkham Asylum og dit.

når det gjelder ens favorittfilmer (og dette er en av mine) så er mann sjelden objektiv og dette er kanskje intet unntak, men jeg gir denne filmen en sekser men med reservasjoner.

aggro

2008-08-06T05:22:00.000-07:00

why is it that random people think its okay to barge in your apartment yelling HEEELLOOO when you asleep!? and why does my PC have PMS (Post Machine Suggestion ) and refuse to work! bah fuckin' ass!

filmanmeldelse: The resurrection of the little match girl

2008-08-06T04:42:00.000-07:00

The resurrection of the little match girl

Av Julius F. Wuttudal

Land: Sør-Korea

Sjanger: Sci-fi

Hva kan man si om denne filmen, den har noe av sør koreas største budjett. Den er enhver gamers våte drøm.

Filmen er løst basert på piken med svovelstikkene av H.C. Andersen, den betydning av Piken med svovelstikkene (the little match girl) er en karakter i et interaktivt spill veldig lik virkeligheten på noen måter på andre måter ikke. Meningen med spille er å beskytte jenta mot andre spillere å få henne til å elske deg. (sånn kort og kjedelig summert).

Filmen har en del humor, flotte actionsekvenser som er laget i det premisset lignende matrix at alle fysikkens lover og regler blir brutt, men til forskjell fra matrix bryter denne filmen de virkelig. Noen kan synes dette blir for komisk, sjøl blir jeg bare dratt med.

Hva skal man egentlig si om slik film, hvordan skal man gradere en sånn lek med virkeligheten?

Vel den er underholdene funker som actionfilm, og alt i alt en middels film.

Passer til en høstlig søndag foran tv-skjermen når du er lei av å plaffe ned og splatte ting i Doom eller Halo 3.

terningkast: 3

på igjen

2008-08-05T17:00:00.000-07:00

da sitter jeg her, med bare pc skjermen som eneste lysskilde i rommet, og trommer ut på keyboardet hva jeg vil, uten noen respekt eller hensyn for hva som er inne i hodet mitt, men enda mindre for de stakkars jævlene som leser dette.
kanskje det blir mer aktivitet denne gangen? men er det virkelig noen som bryr seg?`
bryr jeg meg? ehh samma faen... :P

mer anmeldelser og dikt og saker skal jeg prøve på... snakkes min saboterte underbevissthet (og evt. mistilpassete folk som er så uheldige å lese dette.

-Julius aka CPLord