Av: Julius F. Wuttudal
Jeg vet ikke om det er utrolig sleipt, sleskt eller tarvelig å spise Frokost på Burger King etter en slik underfundig, subtil, og visuelt vakker film som Briller, men her er jeg nå. Jeg prøver febrilsk å fange følelsen jeg hadde under og rett etter briller, mens en campy 80talls sang "pour some sugar on me" av et band jeg ikke husker i farta, spyr ut av høytaleren og jeg trykker i meg en cheeseburger, men det er som å fange ildfluer med slegge. Jeg har vel bare men meg selv å takke.
Taeko kommer til et gjestehus ved en fantastisk strand og andre naturomgivelser uten mobildekning. Her kan hun endelig slappe av og bare "være". Men sakte og subtilt blir hun forstyrret og utfordret.
Sjeldent har jeg blitt så dratt inn i en stemning så mye, som en film som Briller, vakre bilder som understreker stemningen, og subtil skuespillerkunst fra alle større roller, men kanskje spesielt hovedrollen hjelper til å knuse enhver indre kritiker og lar deg bare nyte filmen.
På en måte følte jeg en stund at filmen handler om konformitet for min egen del, fordi Taekos grenser blir så smått og uhøytidelig utfordret til konformere seg til gjestehusets ritualer, men dette skjer kun på Taekos premisser så enhver form for fiendtlighet man kan få mot vertene skylles kjapt vekk som en av strandas lyseblå bølger.
Jeg kan si at hvis jeg skal finne noe kritikk av denne filmen så må det vel være at noen få øyeblikk har den en tendens til anmassende filosofi, men siden man er sånn i stemningen og når man har flirt og koset seg så lenge er dette kun en liten ripe i lakken på en ellers så strøken og velfungerende bil, for å si det sånn.
Alt i alt maner Briller til ettertanke om hvordan vi lever våre liv og hva vi verdsetter hos en mennesker.
Jeg kunne bare smile når jeg kom ut av kinosalen, og kan huske en sterk trang til å nynne: "I Fe-el good na-na-na-na-na" noe jeg selvfølgelig ikke gjorde.
Om dette er min favoritt under Kosomorama vites ikke, men om ikke, så kommer den nære, fordømt nære.
Personlig håper virkelig denne filmen er å finne på DVD, for denne må jeg bare ha, som en ubotelig kynikers personlige Prozac. Det er bare å nyte!
PS: jeg har hørt at Briller skal komme på ordinær kino snart (eller var det noe jeg drømte?) uansett så kan de fleste nyte kunstverket Briller og roe ned i framtiden også.
Link til Kosmorama sine sider om Briller
No comments:
Post a Comment